Departementsråd Hans Bergstrøm (Sverige), visetransportminister Serjej Aristov (Russland), statssekretær Jari Partanen (Finland) og statssekretær Tom Cato Karlsen (Norge) vil samarbeide om å utvikle vegene i Barentsregionen for å styrke næringslivet og bidra til vekst i nord. (Foto: Statens vegvesen)

Prioriterer felles satsing på viktige grenseveier i nord

Norge, Sverige, Finland og Russland er enige om hvilke grenseoverganger som det er viktigst å oppgradere. Landene vil også jobbe videre med å harmonisere regelverket for tunge kjøretøy, utvide åpningstidene for grensepasseringer og ta i bruk informasjonsteknologi.

Onsdag møttes representanter for samferdselsministrene i de fire landene i Rovaniemi for å drøfte hvordan grensevegene i nord skal utvikles videre – to år etter at landene la fram den første Felles Barents transportplan. Fra Norge deltok statssekretær Tom Cato Karlsen.

Følges opp nasjonalt

Et viktig mål med samarbeidet, er at landene i fellesskap vedtar hvilke grenseoverganger som skal prioriteres, slik at dette blir fulgt opp gjennom nasjonale investeringer. Et viktig mål er at det skal bli mulig å tillate større og tyngre vogntog på flere gjennomgående strekninger, melder vegvesen.no.

- Det er et problem i dag at alle de fire landene har forskjellige maksimumsbestemmelser for lengde, høyde og vekt på kjøretøy. Dette skaper problemer for transportørene og fører til økte kostnader for næringslivet. Vi har tolv grenseoverganger i Nord-Norge. Derfor er det viktig at vi blir enige med nabolandene om hvilke veger vi skal prioritere, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak.

Prioriterte strekninger

Grensevegene som er pekt ut er:

E12 Mo i Rana- Umeå

riksveg 77 Bodø-Skellefteå

E10 Narvik-Luleå

E8 Tromsø-Tornio

riksveg 93 Alta-Palojoensuu

riksveg 893 Neiden- Rovaniemi

E105 Kirkenes-Murmansk

Kartleggingen av strekningene viser at rundt 9 prosent av de prioriterte Barentsvegene er direkte dårlige. E8 mellom Tromsø og Tornio er den strekningen med flest kilometer hvor det er behov for tiltak – og det gjelder både på norsk og finsk side. Samtidig viser utredningen at E8 er en av to grensestrekninger som har hatt størst økning i tungtrafikken de siste ti årene.

Aller størst trafikkvekst har det vært på riksveg 93 som går fra Alta til Palojoensuu. Her er det planlagt tunnel ved Kløfta på norsk side. Det foreslås at strekningen blir en del av E45, og dermed en fortsettelse av hovedvegen gjennom Sverige.

Ulike regler

I tillegg til flaskehalser og variabel standard, peker regionvegsjef Torbjørn Naimak på at forskjellige administrative bestemmelser i de fire landene også hindrer framkommelighet og forutsigbarhet for transporten over grensene. Bare to grenseoverganger har døgnåpne tollstasjoner.

I tillegg er det et problem at reglene for vekt og lengde på tunge kjøretøy er forskjellige i alle de fire landene. Dette er også noe landene i Barentsregionen vil jobbe videre med.

Ny teknologi

Samferdselsmyndighetene i de fire landene er også enige om å samarbeide om å ta i bruk ny informasjonsteknologi. Denne kan brukes slik at trafikantene kan få bedre informasjon om vær, føre og hindringer i vegen. E8 mellom Skibotn og Umeå er valgt ut som en teststrekning som Norge og Finland skal jobbe videre med.

Russland overtar

Under møtet i Rovaniemi ble det også markert at Russland overtar ansvaret for oppfølgingen av Felles Barents transportplan, etter at Finland har ledet dette arbeidet i to år. Russlands visetransportminister Sergej Aristov sa at han så fram til fortsatt samarbeid for å utvikle vegnettet og øvrig transport slik at det bidrar til vekst og utvikling i Barentsregionen.

Les mer her