Kongsgårdmoen skole

Foto: Ines HabrechtFoto: Ines HabrechtF.v. Anleggsleder Eivind Heggtveit, driftsleder Ståle Aakre og prosjekt- og prosjekteringsleder Åge Saltvedt.Foto: Ines HabrechtFoto: Ines HabrechtFoto: Ines Habrecht

Kongsgårdmoen skole i Kongsberg er et strålende eksempel på at passivhus ikke trenger være kompakte bygninger med dårlige lysforhold.

Fakta

Sted: Kongsberg
Prosjekttype: Undervisningsbygg
Bruttoareal: Ca. 5.000 kvm
Byggherre:
Kongsberg Kommunale Eiendom
Totalentreprenør:
Skorve Entreprenør
Kontraktssum ekskl. mva:
123 millioner kroner
Prosjekt- og byggeleder: Sweco
Arkitekt: Enerhaugen Arkitektkontor
Landskapsarkitekt: Asplan Viak
Interiørarkitekt: Ingrid Løvstad Interiørarkitekt MNIL
Rådgivere: RIB/RIAKU/RIBfy/Miljø/RIBr/VA: Asplan Viak l RIV/RIE: Norconsult l RIB Bæresystem: Loe Betongelementer
Underentreprenører/leverandører: Grunnarb.: Kongsberg Entreprenør l Elektro: Forenede Montører l Rør-
legger: Oras Kongsberg l Ventilasjon: GK Notodden l Prefab: Loe Betong-
elementer l Glass/alu: Umbra l Blikkenslagerarb.: Tele Blikk l Brannisolering/ branntetting: Nerpuz l Byggevarer: Optimera l Heis: Heisplan l Innv. stål/ laminatdører/ utv. tredører: Jømna Bruk l Kjølerom: Norsk Kuldesenter l Løfteplattform til scene: Øvrebø Rehabilitering l Lås og beslag: Byggsikkerhet l Maler/ vinylbelegg/ epoxybelegg: Zuraris Malerservice l Mobilvegg SFO: Miljø Vegger l Parkett gulv: Parkett Partner l Solavskjerming: Lunex l Systemhimlinger/ innv. glassvegger: Bygginnredning l Taktekking/radon: Euro Blikk og Tak l Utgv. Ståldører: Robust l Utv. trevindu: Lian l Utv. trekledning: Tela Sag l Branngardin: Haby l Skilting: Modulex

Enerhaugen Arkitektkontor vant parallellkonkurransen om Kongsgårdmoen skole i 2013.
– Da vi startet prosjek-
teringen av skolen foregikk det en diskusjon i arkitektverdenen om at passivhus måtte være utformet som «bokser» – veldig kompakte bygninger for å tilfredsstille kravene til passivhus. Vi ville vise at det gikk an å utforme en passivhusskole som samtidig kunne ivareta kravene til dagslys. Det klarte vi med en skole formet som en åpen U, forteller arkitekt Ines Habrecht i Enerhaugen Arkitektkontor.
– Det var en oppgave vi ga oss selv, da vi satt med utkastet til skolen. Det var også vesentlig å plassere skolen som en stedstilpasset del av landskapet og over-
gangen fra den mer offentlige og trafikkerte sonen mot nord mot den mer private skolegården mot syd gjenspeiles både i byggets form, fasader og fordeling av funksjoner, sier Habrecht.
Bygningens høyeste del har en lukket fasade mot veien med administrasjonsdelen og fellesarealer. Mot sør trapper bygget ned og nærmer seg barnas skala og åpner seg både i fasaden og i U-formen.
– Nedtrappingen og plasseringen i terrenget var et viktig konsept for oss som skulle gjenspeiles i byggets form og plasseringen av funksjonene. Den opprinnelige ideen var at den skulle vokse ut av landskapet og bli en del av utearealene. De høye furutrærne var viktige allerede fra begynnelsen. Det var også en idé om å gjenspeile trærne i fasaden. Utsikten mot Skrimfjellene var også et tema i konkurransen. Man skulle åpne opp og få utsyn mot fjellene, sier Habrecht.

Samlingssted
Arkitekten trekker frem to viktige faktorer innvendig. Samlingsrommet er i hjerte av bygningen som binder sammen funksjonene i skolen og ute- og innemiljøet. Det skulle også gjenspeile litt av den organiske, og knytte sammen alle de felles funksjonene som biblioteket, scenen og den store trappen, som også kan brukes som amfi. Den store glassfasaden og høyden i to etasjer åpner seg mot utearealene i sør.

Malmfurukledning
Utvendig har malmfurukledningen fått markeringer i farger ved inngangen til hvert klassetrinn. Samme farge brukes i garde-
roben på gulvbelegg og innredning i gangsonen som har relativt mye fast innredning. Fargene trekkes også inn i klasserommene, slik at hvert trinn får en identitet.
Veggen mellom klasserom og gangsone blir brukt som en slags funksjon med både sittenisje og utstillingsskap integrert. Dermed er korridorene mer enn en garderobe, påpeker Habrecht. Hun trekker frem at de har hatt et godt samarbeid med interiørarkitekt Ingrid Løvstad om farge- og materialvalg og fast inventar. Hun fikk også muligheten til å velge løst inventar slik at det ble et helhetlig uttrykk.
– Vi er veldig stolte av hvordan skolen er blitt. Skorve Entreprenør har vært opptatt av å velge gode løsninger og levere høy kvalitet. De har også egne ansatte som er meget opptatt av det de skal levere. De har vært veldig løsningsorienterte, nøye i detaljene og opptatt av å levere et godt produkt. Det har vært et veldig givende samarbeid som Skorve Entreprenør skal ha all ære av, understreker Habrecht.

Kort byggetid
Totalentreprenør Skorve Entreprenør har bygget skolen på ett år.
– Prosjekteringen startet rett over påske i fjor, og vi var i gang med fundamentering 20. juni. Stort sett var hele skolen ferdig 26. juni i år. Det blir ett års byggetid for nesten 5.000 kvadratmeter, foreller prosjektleder Åge Seltveit i Skorve Entreprenør.

Trinnvis bygging
Grepet ble en effektiv rotasjon og serieeffekt som var en suksessfaktor for å komme i mål.
– De tre byggene ble delt opp trinnvis i fløy 1, fløy 2 og fløy 3. Da stål- og betongelementene var ferdig montert i fløy 1, starte tømrerarbeidene, mens det pågikk stål- og betongarbeider i fløy 2. Alle leveranser ble planlagt i henhold til rotasjonsplanen. Den har fortsatt innvendig også, slik at fløy 1 var fiks ferdig, mens vi holdt på med delevegger fløy 3. Det ga også god effekt å holde orden og ha en ryddig byggeplass. Totalt med alle fag har det vært ca. 60 mann på bygget, opplyser han.

Under kravet
Passivhuskravet for luftvekslinger er 0,6 og trykkhetsmålinger i ettertid målte 0,3.
– For å få gode kuldebroverdier ligger ytterveggen på utsiden av dekkekonstruksjonene, og selve bæresystemet av søyler og dragere ligger på innsiden av veggen. 25 cm isolasjon på utsiden av dekket gir en sikker «tetthetsgaranti». Innvendig takhøyde gir bygget ekstra dimensjoner på søylene både i forhold til vekt og i forhold til jordskjelvberegninger.
Byggets åpne U-form er ikke den mest fordelaktige måten å bygge på i forhold til jordskjelvberegninger. Her er ønskebygget en firkantet kloss. De tre fløyene er derfor ikke bygget sammenhengende, men med en fugeløsning imellom, så hvert bygg kan stå og «riste» for seg selv, forklarer Seltveit.
De store søylefundamentene i bunn ble plasstøpt av Skorves egne folk.
– Hele området på består av grus og sand, og skolen ligger i tillegg høyt i terrenget, så grunnforholdene var meget gunstige, sier han.

Avansert LED-belysning
På forsiden i ett av de største og viktigste lysbladet i Europa blir Kongsgårdmoen skole omtalt som den første skolen i verden med Glamox Luxo LED-belysning styrt i fire forskjellige scenarier: Dagslys, eksamenslys, dempet belysning og farget belysning.
– På skolen er det laget fire standardscenarier, men det er uendelig mange måter å styre LED-belysningen på. Glamox er leverandør av all belysning som er en stor kostnad i prosjektet, men det er framtidsrettet og meget energivennlig, kommenterer Seltveit.

Energi fra brønner
Oppvarming skjer via varmepumper med kjøling på sirkulasjon, slik at det kalde vannet blir brukt til frikjøling og ventilasjonsbatterier.
– Mesteparten av energien både til oppvarming og kjøling kommer fra ni brønner på 250 meter. Det blir minimalt av strømbruk til både oppvarming og kjøling. I tillegg bruker LED-belysning lite strøm. Man kan gjerne si at bygningskonstruksjonen er oppført helt optimalt. Nå er det opp til brukerne å styre og bruke anlegget riktig, påpeker Seltveit.

HMS
Med ungdomsskole og barnehage i umiddelbar nærhet, har det hele tiden vært tett kontakt med henholdsvis rektor og styrer når de store leveransene var ventet.
– I starten hadde vi møte annenhver uke med brukerne. Et godt samarbeid som har fungert veldig bra helt fra prosjekterings-
stadiet, sier han.
Første prosjekt i Buskerud Kongsgårdmoen skole er Telemark-entreprenørens første prosjekt i Buskerud.
– 123 millioner kroner er en stor kontrakt for oss. Årsomsetningen ligger vanligvis på 140 millioner. Skorve Entreprenør kan håndtere store prosjekter og har hele tiden hatt anleggsleder, driftsleder og meg som prosjektleder på byggeplassen. Vi har mange flinke egne folk som har utført tømrer- og plasstøpte betongarbeider samt alle innredningsarbeider, sier Seltveit.
Han mener det er en sikker suksessfaktor å bruke ansatte som er selvstendige og tar ansvar.
– I prosjekteringsgruppa har samarbeidet fungert veldig bra, det samme har forholdet til byggherren, Kongsberg kommunale eiendom. De har leid inn byggeleder og prosjektleder fra Sweco som vi har hatt et konstruktivt og tett samarbeid med, fremhever han.


Flere prosjekter