Fire år etter at standardene kom på plass, er det fortsatt vanskelig å få opp e-handelstempoet innenfor byggevarehandel. Illustrasjonsfoto. 

Kun 1 av 4 byggevare-transaksjoner går elektronisk

 -  Det er et stort uforløst sparepotensial i distribusjonen av byggevarer og mange trege kjeder, mener Byggevareindustrien.

Administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggeindustriens forening. Foto: Trond Joelson

I september 2011 fikk byggevareleverandørene, byggevarehandelen og treindustrien på plass det nødvendige rammeverket for standardisert e-handel.

Men fortsatt er det få aktører som utnytter e-handel-potensialet mellom produsentleddet og kjedeleddet fullt ut.

En undersøkelse Byggevareindustriens forening har gjort blant landets åtte største byggevareleverandører, viser at kun 1 av 4 bestillinger fra kjedene foregår elektronisk.

– Teller vi opp alle transaksjoner i form av ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura, snakker vi for dette lille utvalget rundt 300.000 transaksjoner – og det kun i løpet av første halvår, sier administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens forening.

De åtte spurte byggevareleverandørene omsetter for til sammen åtte milliarder kroner.

Av ordrene var det 25 prosent som gikk elektronisk, mens tallet for ordrebekreftelser var på 29 prosent.

Faktura er det området man er kommet lengst, med 86 prosent.

– Spesielt tallene for ordre og ordrebekreftelse burde vært høyere, mener Skarholt.

- 50 millioner i årlig besparelse

For å gi et anslag av hvor stort sparepotensialet er, har Byggevareindustriens forening tatt utgangspunkt i en britisk e-handel-undersøkelse gjort av GS1 i 2010.

Justert etter valuta, norske lønnsforhold og prisstigning, anslår Skarholt forsiktig at man kan spare mellom 250 og 150 kroner per transaksjon når den er automatisert.

– Bare ved å se på omfanget til åtte, riktignok store, leverandører har vi beregnet en årlig besparelse hos disse produsentene og deres kunder på 50 millioner kroner. Tar vi med hele byggevaremarkedet blir summene enorme. En mer effektiv kjededistribusjon er kritisk viktig for både produsentene og kjedene i et marked der pris bare blir viktigere og viktigere, mener Skarholt.

Men selv om han mener flere kjeder er trege, er det noen lyspunkter.

– Vi ser at det er Optimera og Byggmakker som drar lasset, mens de andre henger etter. I Optimera-systemet går 3 av 4 bestillinger elektronisk, sier Skarholt.

Krever omfattende arbeidsendring

Direktør i Virke Byggevarehandel, Bengt Herning. Foto: Frode Aga

Direktør i Virke Byggevarehandel, Bengt Herning, mener tallene viser det som er en generell utfordring i digitaliseringen av byggenæringen – nemlig at ting tar tid.

– Det er naturligvis ikke slik at man ikke ønsker å utløse potensialet som ligger der, men en digital overgang krever omfattende arbeidsendring i mange av butikkene dette gjelder. Det innebærer en helt ny måte å jobbe og bestille varer på, sier Bengt Herning.

Han tror kjeder som har en sentral innkjøpsordning har en stor fordel.

– Når for eksempel Optimera bestemmer seg for å gjøre noe på innkjøpssiden, så gjør hele kjeden det. Mange andre utsalg er franchise-baserte eller frittstående, og da styrer den enkelte butikk innkjøpsrutinene selv. Men jeg håper det vi ser nå er begynnelsen, og at det kommer en ketchup-effekt etter hvert, sier Herning.

Norge langt fremme
Men selv om det går tregt, mener han ikke bildet er helsvart.

– Nei, definitivt ikke. Det er ingen tvil om at det er mange penger å spare. Det sa vi også da vi startet opp dette arbeidet for noen år siden. Men vi ser veldig mange positive digitaliseringstrekk i byggenæringen nå. Norge er svært langt fremme i BIM-bildet internasjonalt, og e-handel er et ledd av det å tenke helhetlig BIM- og byggeprosess på, sier Herning.

Han forventer at innsparingsgevinsten blir enda større den dagen entreprenørene melder seg på og begynner å gjøre sine bestillinger elektronisk.

– Da får vi inn enda et ledd i kjede, og da snakker vi virkelig svære besparingspotensial, sier Bengt Herning.