Håper på nyheter om Nye veier

Det er fortsatt mer vi ikke vet enn hva vi vet. Det vi vet er at selskapet skal være operativt fra 1. januar neste år, det skal lokaliseres i Kristiansand, selskapets oppstartportefølje på sju prosjekter skal bygges ut senest innen 20 år og med en samlet kostnad på 130 milliarder kroner. Dessuten er styret etablert med Rolf G. Roverud som styreleder.

Men vi har ikke svarene på noen av de mer tyngre konsekvensene av opprettelsen av veiselskapet, som skal operere på siden av Statens vegvesen, og rapportere direkte til samferdselsdepartementet, med ministeren som øverste leder. Det er ikke kommet ut så mye konkret rundt hvordan selskapet skal arbeide, hvordan de vil prioritere og hvordan organisasjonen vil se ut. Dessuten mangler den kanskje viktigste brikken – personen som skal stå for den daglige ledelsen av det nye veiselskapet. Vi regner med at flere av disse spørsmålene vil bli besvart i en ikke altfor fjern fremtid.

Departementet har nå fått et eget verktøy, med en slankere organisasjon enn mektige og tunge Statens vegvesen. Det er forventninger om at det veiselskapet skal kunne gjennomføre store utbygginger på en annen måte enn Vegvesenet. 

Målet er at det skal gå raskere og det skal bygges ut mer sammenhengende. Det er selvsagt positivt.

Hvordan dette vil fungere i praksis gjenstår å se. Det kan vise seg å ha vært en genistrek, vet at man får utføre sammenhengende utbygginger både raskere og billigere enn før, men det kan også skje at dette bare blir en blek versjon av Statens vegvesen i miniatyr, som ikke får den gjennomføringskraften man forventet og at de ikke klarer å gjennomføre de enorme utbyggingene på tid og budsjett.

Nøkkelen her blir selvsagt å bygge opp en god og kunnskapsrik organisasjon med den riktige erfaringen. Dette arbeidet er styret nå er i full gang med å gjennomføre, og dette er en jobb som må gjøres riktig – og det må gjøres riktig fra starten av – ellers vil man kunne få en meget uheldig utgang.

Vi håper selvsagt at selskapet vil lykkes og at de klarer å leve opp til forventningene til fødselshjelperne. Men vi hører også at det er noen som frykter for hvor de dyktige folkene skal hentes fra; om de vil tappe eksisterende gode miljøer – og om finansieringen virkelig vil komme som forventet hvert eneste år.

Samtidig ser vi at anleggsmarkedet forsetter å vokse, som det ble fortalt på Prognosesenterets seminar onsdag. Seniorøkonom Kjell Senneset uttalte her at det i dette markedssegmentet nærmest foregår en evig vekst. Han kunne opplyse at det er nærmere 40 prosjekter over to milliarder i anleggskostnad som skal igangsettes fra 2016 og utover. Totalt er det snakk om investeringer på 132 milliarder i kjente anleggsprosjekter. Og han påpeker om de skulle bomme i sine prognoser, så er det snakk om en undervurdering. Ingen fare for en reduksjon i anleggsvirksomheten de nærmeste årene altså.