Man skal tidlig krøkes.

Da stokkene ble lagt på familiehjemmet mellom Hoemselva på en side og skråningen opp mot Seternipa på den andre, lå Mikkel i magen til mor. Trond og Therese Hoem har i senere år fått god hjelp fra eldstesønnen når det har vært klart for nye prosjekter på eiendommen i Gjemnes.

– Han har kjørt traktor siden han var syv år, og var med på veaskog med egen motorsag da han var 11, forteller en stolt pappa, som også understreker at sikkerhetsutstyr og nøye oppsyn fra foreldrene hele tiden har vært en del av pakken.

Solid fundament

En stor del av livet til Mikkel Hoem har vært mer eller mindre preget av familieprosjektet om å bygge en 150 kvadratmeters laftet storstue på det gamle fundamentet fra 1600-tallet på eiendommen.

– Da han var ni år, og vi holdt på med å støpe kjeller og forsterke murene, kjørte betongbilen fra Eidsvåg seg fast nede i veien her, forteller pappa Trond, og peker nedover den smale, svingete grusveien ned mot sivilisasjonen.

Sjåføren lurte på om niåringen kunne hente hjelp, og gjorde store øyne da Mikkel selv bare koblet på vinsjen og slepte betongbilen opp på veien igjen.

Over stokk og stein

Laftingen prøvde han seg først på som 13-åring. Da sto underetasjen i den nye storstua ferdig støpt, og 340 kubikkmeter furu var kjøpt og hentet inn fra rundt omkring i regionen. Mikkel hadde allerede bistått med tømmeret, og da pappa Trond trengte hjelp med laftingen, var ikke den arbeidsomme tenåringssønnen vanskelig å be.

 

Mikkel Hoem har full kontroll på familiens lafteprosjekt.

– Det er jo steike artig det vi gjør her, smiler den nå 15 år gamle Mikkel Hoem.

Han kan fortelle at det ikke tok lang tid før han hadde arbeidet inn under huden.

– Det tok vel to stokker før jeg var inne i det, sier han, og ser bort på den nå nesten helt ferdige storstua. August-solen varmer opp de mørke stokkene, og fyller luften med lukt av tre og tjære.

Spesialverktøy

Sammen med faren har Mikkel jobbet med furustokkene i familiens verksted nede ved Tingvollfjorden. Her har stokkene blitt skåret til med den spesiallagde saga som Trond Hoem har bygget, her har kantene blitt høvlet ned, jevne spor har blitt skåret med meddrag, og storstua på Hoem har stokk for stokk blitt utformet i to etapper.

Å få til jevn og flat topp og bunn på på de runde stokkene viste seg tidlig å bli en utfordring for den unge lafteren, og pappas løsning med en planke utstyrt med pennestreker ble ikke helt godkjent.

Tenåringsgutten fant like godt opp sitt eget måleverktøy for å kjapt finne sentrum på stokkene, og enkelt markere hvor stor del av det avrundede tømmeret som skulle flates ut for tett lafting.

«Mikkel-målet» har han utviklet, tegnet og bygget selv inne på Hoem Mek, hvor Trond Hoem jobber til daglig.

Juniorsjef

Omtrent hver kveld, hver helg og hver feriedag har gått med til lafteprosjektet.

Da pappa begynte å skjære ut søylene til stua i fjor vinter, var det Mikkel som tok kontroll over selve laftingen. Å ta over laftingen, og være sjef på prosjektet, synes 15-åringen er helt greit, og forteller at faren er en helt ok arbeider.

– Så lenge han skaffer meg mat, så skal jeg ikke klage, smiler han.

– Og godteri, vel, skyter Trond Hoem inn, og forteller at et av de tidligste materialinnkjøpene i byggeprosjektet besto av 150 flasker Pepsi Max.

Lafter sammen

Far og sønn Trond og Mikkel har også fått god hjelp av yngstebroren Gaute, og i enkelte etapper har hele familien på fire vært i full sving på prosjektet.

– Og vi har det jo artig sammen. Det blir mye tullprat mens vi jobber. Nå som Mikkel har blitt så stor, risikerer jeg jo at han av og til legger meg i bakken. Det liker jeg ikke, spøker Hoem senior.

Og selv om skjæring, høvling og lafting har tatt opp det meste av fritiden til både far og sønn, forteller Mikkel at det aldri har vært fristende å legge øks og tommestokk fra seg.

– Det har vært noen lange timer krumbøyd oppe på taket, og det var veldig deilig å bli ferdig med det, men jeg har ikke gått lei, og det er arbeid jeg trives godt med. Det er veldig artig å se veggene vokse oppover, og å se huset ta form. Og så lukter det jo så godt, sier han.

Hus og hobby

Bortsett fra de 2.000 meterne med taktro som måtte legges, forteller 15-åringen at det har vært kjekt arbeid, både på selve huset, nede i verkstedet og på tegnebrettet.

– Det er det praktiske arbeidet som er best, men det har vært artig å regne på det også, og få det hele til å gå opp, sier 15-åringen, som på hverdagene går elektrofag på Romsdal videregående skole inne i Molde, en god time med bil hjemmefra.

– Jeg tror jeg fortsetter med lafting som en hobby i fremtiden, og så kanskje jeg skaffer meg en jobb innen elektro, sier Mikkel Hoem.

Den unge husbyggeren utelukker dog ikke at han en gang kanskje skal bygge sitt eget hjem, stokk for stokk; skåret, høvlet og finpusset, og tettet med saueull.

– Det er en fin type hus, og hvis arbeidet er gjort ordentlig, blir det jo helt tette bygg ut av det også. Jeg må tro jeg skal klare å få til det, smiler han.

– Det ligger nok i blodet. 

 

Hele familien har bidratt i lafteprosjektet. Mikkel (fra venstre), Gaute, Therese og Trond Hoem har alle lagt ned mye arbeid i storstua på Hoem.