<p>Terje Edelston fikk tilbud om hjelp til å gå ned i vekt av arbeidsgiveren. Først sa han nei, så ja. Resultatet? Ned 50 kilo på syv måneder.</p> Foto: Foto: Gunnhild SindreSonja Øvre-Flo, avdelingsleder i Kveen Motor, var bekymret for Terjes helse. Det var hun som tok initiativ til å snakke med ham om vekta, noe begge er glade for i dag. Foto: Foto: Gunnhild SindreTok utfordringa: Terje tok utfordringa Via Ferrata i Loen på strak arm, og nådde dermed endå eit mål.Det meste var tungt, seier Terje om tida før han tok grep, la om kosthaldet og byrja å mosjonere. Foto: Foto: Gunnhild SindreTerje Edelston på toppen av Lodalskåpa (2083 m.o.h.).

Gikk ned 50 kilo med hjelp fra arbeidsgiveren

Maskinfører Terje Edelston (42) var klar over at vekta var blitt helsefarlig høy. Men det var ikke så lett å gjøre noe med det. Ikke før arbeidsgiveren hjalp ham i gang.

– Jeg hadde søvnproblemer, og det var travelt å gjøre ting. Det meste var et ork, egentlig, sier Terje Edelston.

Maskinføreren ved Kveen Anlegg i Stryn var på det tyngste oppe i en vekt på 161,5 kilo. Han kjente selv at det absolutt ikke var bra. Årsaken lå i kosthold og stillesittende arbeid, mener han selv. Særlig har det første vært medvirkende.

– Kioskmat, oppsummerer Terje som også har vært langtransportsjåfør i seks år. Da var det bensinstasjonsmat det gikk i. At han drakk seks-sju halvliterslasker med Cola hver dag, hjalp ikke akkurat på situasjonen det heller.

– Jeg har følt på det i mange år at det gikk aldeles i feil retning, men jeg har ikke greid å gjøre noe med det. Du vet, jeg prøvde å lese litt på nett, finne ut litt om kosthold og slikt. Men så sa den ene noe, og den andre noe annet, og så ga jeg litt opp. Det ble halvhjertet, jeg kom aldri ordentlig i gang, sier Edelston.

Han prøvde også å mosjonere litt, gå i fjellet, men det var tungt. Ikke ga det noe særlig resultat på vekta, heller. Men en firmatur til Amsterdam i siste halvdel av november skulle vise seg å bli det avgjørende vendepunktet i livet til anleggsarbeideren. Det ble mye tråkking rundt i byen, og Terje hadde det ikke så godt. Det var tungt å gå, han ble sliten i ryggen, noe også kollegaene bet seg merke i.

Sonja Øvre-Flo, som er avdelingsleder for Kveen Motor og gift med daglig leder Jon Gudbrand Kveen Øvre-Flo, hadde en stund vært bekymret for Terje. Denne kvelden tok hun initiativ til å prate litt med han om vekta og helsa hans.

– Det begynte egentlig med at hun spurte hvor jeg handlet klær. Det var jo ikke mulig hjemme i Stryn, så jeg pleide å kjøpe på nettet. Og da ble det jo gjerne slik at halvparten passet, resten passet ikke, sier Terje.

Operasjon – siste utvei

Sonja spurte hva han tenkte om vekta si, og om han tenkte på slankeoperasjon.

– Jeg sa at operasjon måtte være siste utvei, at jeg ville prøve på naturlig måte først, og at jeg hadde prøvd å finne ut om kosthold og sånt på nett uten å bli klokere fordi det som ble sagt fra så sprikende, forteller Terje.

Det ble ikke sagt så mye mer denne natten, men Sonja følte at hun hadde mottatt signal om at Terje kunne tenke seg hjelp. Hun har utdannelse innen ernæring, og nå begynte hun å tenke på hva slags kosthold Terje burde legge seg på, for at overgangen ikke skulle bli for drastisk.

Tilbød seg å hjelpe

Mandag, da de var tilbake på jobb, ringte Terjes telefon.

– Det var Sonja, som sa at hun hadde diskutert dette med Jon, daglig leder, og at de ville tilby å hjelpe meg ut fra det vi hadde snakket om, forteller Terje.

Han sa nei.

– Men etter å ha tenkt i fem minutter, fant jeg ut at dette kanskje var den sjansen jeg hadde. Så da ringte jeg tilbake og sa at jeg var på vei.

– Og da ble det alvor?

– Da ble det alvor, med veiing og greier!

Terje måtte på vekta. Hver mandag. Han fikk også forslag til både kost- og trimopplegg. Og dessuten ble det både joggesko, skritteller og medlemskap i vektklubb, sponset av arbeidsgiveren.

– Kostholdet har i grunnen vært enkelt: Først og fremst å spise regelmessig. Ikke små porsjoner, egentlig. Men mye frukt og grønnsaker. Pasta, hvitt mel og sukker holder jeg meg unna. Brus også, med unntak av julaften og nyttårsaften, forteller han.

Fikk tilbake nattesøvnen

–Hva har vært det beste med å lykkes med dette?

– Søvnen har blitt utrolig bra. Jeg sov så dårlig før, måtte gjerne opp på toalettet fire-fem ganger om natta. Nå sover jeg godt, gjerne hele natten igjennom. Alt blir lettere når en får ha nattesøvnen. Og så har jeg stor glede av å gå mye i fjellet, sier Terje.

– I begynnelsen var det tungt. Jeg skulle gå en time hver dag, og i starten gikk jeg lette runder på flatene i sentrum. Jeg husker at de første motbakkene var et ork.

Til topps

Også Terjes to sønner har glede av at faren nå har blitt en helt annen og sprekere mann, som kan ta dem med på tur.

Men det er ikke bare småturer Terje har lagt ut på etter at han begynte å gå ned i vekt.

Han har blant annet tatt seg opp klatreruten Via Ferrata i Loen, og ikke minst var det litt av en seier da han i sommer stod på toppen av Lodalskåpa, 2083 m.o.h.

– Jeg var veldig i tvil om jeg skulle prøve. Egentlig hadde jeg tenkt meg på fjellet Skåla (1.848), men så møtte jeg kjentfolk som skulle på Lodalskåpa dagen etter. De foreslo at jeg skulle være med dit i stedet. Jeg var i tvil om jeg kunne klare det, og jeg kjørte selv til Bødalssetra, der vi skulle starte, rett og slett fordi jeg fremdeles tvilte på at jeg var i stand til å gjennomføre turen. Men så gikk det mye bedre enn forventet. Det var en skikkelig seier!

Har styrt det selv

Mentor Sonja er full av lovord over Terjes innsats.

– Han har styrt dette selv. Jeg skrev menyer og ga han handleråd i starten, men han har vært så utrolig flink og motivert. Det har vært veldig gledelig å se hvordan han har blomstret, og hvordan han har lykkes, sier hun.

Fra slutten av november til starten av juli, vel sju måneder, gikk Terje ned hele 50 kg.

– Det gikk utrolig fort i starten, sier han. – Kostholdet utgjorde så mye at jeg faktisk gikk ned rundt 20 kg på to måneder.

I sommer tok han det litt mer avslappet, og vekta sto i ro.

– Men målet er å gå ned 20 kg til. Det skal jeg klare, sier den godt fornøyde maskinkjøreren.