Det ble vått - igjen

Dette har resultert i nye ødelegger og skader på både veier og bygninger – og ikke minst stoppet virksomheter fra å drive butikk og folk fra å komme frem dit de skulle.

Vi merker nå for alvor at ekstremværet kommer tettere, med mer kraft og det ser også ut til at det rammer steder annerledes enn værfenomener har gjort før. Dermed kan det være at områder som ikke har opplevd uvær tidligere nå får merke naturens krefter – og at skadene blir relativt omfattende.

«Petra», som ikke er det mest omfattende ekstremværet vi har sett den senere tiden, har likevel forårsaket relativt store ødeleggelser. Dette viser bare hvor sårbare vi er. Det er berettiget grunn til å tro at vi kan stå i fare for å oppleve enda kraftigere uvær i tiden fremover, og skulle vi oppleve et virkelig ekstremvær (vi må passe på at ikke dette uttrykket blir oppbrukt – akkurat nå kan det virke som om det ekstreme kommer vel tett) kan skadene bli langt mer omfattende.

Hver gang et ekstremvær rammer, koster det samfunnet store summer – og det kan også ramme enkeltmennesker hardt. Det er ikke spesielt hyggelig å måtte renske kjelleren etter en oversvømmelse – i hvert fall ikke om dette gjøres for tredje eller fjerde gang. Det koster også mye å rette opp skadene på infrastrukturen.

Man kan selvsagt ikke hindre at dette skjer over alt. Omfanget er enormt, og man kan ikke stoppe uværet – og det vil fremover også forårsake store skader. Det må likevel settes inn større ressurser i det å forebygge skader – der vi kan. Dette gjelder både på eksisterende infrastruktur og bolig- og næringsområder – og spesielt viktig er det å ta hensyn til naturens krefter når det skal bygges nytt. Det må gjøres grundige forundersøkelser og det er ikke sikkert at det bør gis godkjennelse til å bygge ut alle steder – spesielt i områder som erfaringsmessig kan være utsatt for flom og oversvømmelser. Her har naturligvis kommunene et stort ansvar.

Men det aller viktigste er nok å løfte denne problematikken høyere opp på dagordenen. Det blir alltid mye oppstyr når uværet rammer – men det må fokuseres mer på hva som skjer etterpå og hvordan man kan demme opp for skadevirkningene til neste gang flommen og oversvømmelsene kommer. Det er flere tiltak som kan gjennomføres, men det må være vilje til å gjøre dette. Slike oppgaver vil selvsagt medføre ekstra kostnader, men dette er oppgaver som åpenbart bør prioriteres. Det blir enda dyrere å la være. Denne problematikken har flere aspekter. En ting er hva som ligger under bakken av rørsystemer – her er veldig mye klart for en kraftig oppgradering. Vedlikeholdsetterslepet er enormt. Men det gjelder også i stor grad hvordan vi planlegger den videre utbyggingen av samfunnet – og at vi blir enda flinkere til å legge til rette for at byene og tettstedene har sikkerhetsventiler som kan ta unna de store vannmengdene. I de store byene sliter vannet i dag stor med å finne en vei «ut».

Vi tror at dette er oppgaver som vil tvinge seg frem. Noen er begynt å se grundig på problematikken, men det virker også som om noen velger å stikke hodet i sanden og forventer at problemene går over av seg selv. Det vil de ikke gjøre. Uværsproblematikken vil mest sannsynlig bare øke på i styrke. Da gjelder det å forberede seg så det godt som det er praktisk mulig. Her er det også viktig at byggenæringen både ser på mulighetene og kjenner på ansvaret for å redusere konsekvensene når uværet treffer.