Dette tomtestykket ligger lengst mot sørøst, og er ett av de åtte boligkvartalene som gjør den tidligere containerhavna på 35 mål til et av byens nyeste sjøfront-
prosjekter. Kvartalene ligger dandert fire på hver side av parkrommet Sentralparken, som starter innerst mot Bjørvika og ender opp ved den nye badeparken, Sørenga sjøbad. Badeparken ligger på en egen forseggjort øykonstruksjon frigjort fra selve utstikkeren.
Flere arkitektkontorer og entreprenører har bidratt med utbyggingen, som til slutt vil inneholde 746 boenheter. Dette trinnet, det femte, er tegnet av Jarmund/Vigsnæs Arkitekter AS. Felix Arkitekter AS har i gjennom føringsfasen vært ansvarlig søker med ansvar for arkitekturprosjekteringen.
Veidekke Entreprenør har hatt totalentreprisen for byggherre Sørenga Utvikling AS, som eies av Urbanium, Boligbyggelaget USBL, Backe Gruppen i tillegg til andre investorer.
Hele utbyggingen har foregått i flere år og skal stå ferdig i 2016/17.
– Grunn- og pelearbeidene opp til bunnplate utførte vi på egen hånd for byggefelt D1b-7 gjennom egne entrepriser. Å bygge i sjøen var nok mer utfordrende enn vi forutsatte. Da vi startet med pelearbeidene, var den store avstanden til fjell utfordrende og kompleks. Her brukte vi lang tid og store ressurser for å finne den riktige løsningen, sier daglig leder i Sørenga Utvikling, Espen Pay.

Viktig koordinering
– Logistikken med en trang tomt var krevende. Våre nærmeste naboer, Realbygg først og siden AF Gruppen på et senere tidspunkt, måtte bruke samme transportvei inn og ut som vi gjorde – en innleid lekter på østsiden av brygga. I regi av Sørenga Utvikling hadde vi jevnlige koordineringsmøter med de andre aktørene. Vi planla og avtalte oss i mellom hvordan logistikken skulle løses. Kranførerne hadde f. eks. direkte radiokontakt med hverandre for å unngå konflikter. Koordineringen fungerte veldig bra, slår prosjektleder Arnfinn Strålberg i Veidekke Entreprenør fast.

Høy betalingsvilje
Utbyggingen på Sørenga startet innerst og gikk utover mot enden av området. Å begynne i motsatt ende og bygge seg innover mot Bjørvika var ikke noe alternativ for Sørenga Utvikling.
– Når man selger leilighetene med den beste beliggenheten og utsikten, får man også de kundene som forventer mest. De ønsker ikke å flytte inn på en anleggsplass. Ut i fra et produksjonshensyn er det mest hensiktsmessig å begynne ytterst og jobbe seg innover. Men ut i fra et markedshensyn måtte vi selge leilighetene med den beste beliggenheten på tuppen sist. Derfor måtte utbyggingen starte innerst, bekrefter Pay.
De 59 leilighetene inneholder to til seksroms leiligheter fra 41 til 192 kvm. De er forholdsvis store; snittet er på ca. 100 kvm, og alle har i større eller mindre grad utsikt til fjorden. Flere av leilighetene er bygd over to plan for å utnytte takterrassen og utsikten. Underveis i prosjekteringen ble leilighetene oppgradert med vannbåren gulvvarme i alle gulv. Det er utviklet og inkludert tre ulike interiørpakker som går på innredning, veggfarger og gulvvarianter.
Bygget trapper som en spiral ned fra nord, med seks etasjer over bakken, mot sør og tilbake igjen nordover. Avtrappingen skaper mange nivåer for balkonger og terrasser, både private og en felles takterrasse i nord. Resten av takflatene har sedumdekker. I det gjennomgående gårdsrommet er det fire fellesinnganger. I tillegg har enkelte leiligheter også egen direkte inngang herfra.
Som et ekstra pluss, og en følge av nærheten til sjøen og brygga, er det etablert et eget kajakkrom med oppbevaringshyller som sameiet kan disponere. Parkeringsgarasje finnes i tilstøtende anlegg. Det er satt av 1.300 kvm til næringsarealer på bakkeplan. I første omgang tar Den Norske Turistforening i bruk 300 kvm, men det vil være underlig om ikke arealene ytterst mot sjøbadet allerede til våren vil inneholde ett eller flere serveringssteder.
– Bygningsformen har en komplisert geometri. Den har mange utfordringer i hjørner, nivåer og sprang. Derved er det også alltid en viss fare for at det ikke blir tett. Men det har vært veldig positivt at vi ikke har hatt lekkasjer i prosjektet, sier Strålberg.
Også fasader og bæring av tegl var lenge en utfordring. Alle balkonger krager ut, enkelte mot to sider. Alle fasader har tegl, også i balkongrekkverkene.
– Det ser ut som vanlig tegl i balkongrekkverkene. Men på grunn av farene for overvekt og nedbøying er alle rekkverkene kledd med teglfliser for å spare vekt. Vi hadde ikke anledning til å bruke understøttende søyler. Som underlag for teglfor-
blendingen benyttet vi en pussplate. Vi vurderte dette som den sikreste løsning, understreker Strålberg.

Teglen binder sammen
Det var en viss prosess knyttet til valg av fasademateriale, som uten store vedlikeholdsutgifter skulle tåle klimaet ved sjøen. Valget for alle byggetrinn falt på en tyskprodusert teglstein fra Janinhoff GmbH. Den har et særegent uttrykk og er spesialprodusert kun for Sørenga Utvikling.
– Leverandøren har stor fleksibilitet i formatstørrelser, blanding og brenning. De åtte kvartalene er ganske like, men skifter uttrykk ved noe ulike formater og farger på fugene. Vi synes valget av fasademateriale binder Sørenga sammen og skaper en ro i prosjektet. Og, ikke minst, gjør sitt til at Sørenga vil fremstå rolig, ordentlig og solid gjennomført også om mange år, påpeker Pay.
Veidekkes kontrakt er på 203 mill. kroner, som etter tillegg og endringer nå ligger på 220 mill. kroner eks. mva.
– Vi har hatt en forholdsvis høy egenproduksjon, ca. 40 – 50.000 timeverk, på betong, tømmer og mur. Prosjektet er med sine snaue 10.000 kvm BTA ikke av de største, men er allikevel nokså kompleks og har en høy standard. Det er høye kundeforventninger som igjen har ført til nokså omfattende tilvalg, sier Strålberg.