Anlegget er plassert rett ved siden av Statnetts trans-
formatorstasjon på Blaklia i Trondheim, et viktig knute-
punkt i elektrisitetsfor-
syningen i Midt-Norge.
Det nye kombinerte laboratorie- og kontorbygget er spesielt på flere måter. Det hører helt klart med til sjeldenhetene at det etableres laboratorier av denne typen, selv i energinasjonen Norge. Bygget er tegnet av Per Knudsen Arkitektkontor og ført opp i en totalentreprise av NCC Construction. 

Passivhus
Det kanskje mest spesielle med bygget er at det er realisert som et passivhus – som det første i verden i sitt slag. Det har selvsagt bydd på enkelte utfordringer.
– Det har vært en krevende oppgave å tegne og prosjek-
tere bygget. Grunnflaten på ca. 5.400 kvm er ikke unormalt stor i seg selv, men volumet på den totale bygningsmassen er omfattende, og tilsvarer rundt tre ganger et vanlig bygg med samme fotavtrykk. Dermed ble det en utfordring da SINTEF Energi ønsket å realisere bygget som et passivhus. Vi måtte gjøre enkelte tilpasninger, sier arkitekt Per Knudsen i Per Knudsen Arkitektkontor AS til Byggeindustrien.
Han peker på at det er en svært krevende oppgave å lage passivhus med så store volumer vi her snakker om.
– Til vanlig passer passivhus best for lave etasjehøyder. Den største hallen har en mønehøyde på rundt 20 meter, men vi kom i mål på en god måte til slutt, mener Knudsen.
Foruten arbeidene med å tilpasse bygget som passivhus bød den trange tomtesituasjonen også på utfordringer. Den resulterte i at flere store laboratorier som normalt ville ligge ved siden av hverandre er blitt lagt oppå hverandre.
– Vi måtte jobbe en god del med å få designet et tiltalende bygg av en slik størrelse med en relativt lav kostnadsramme. Underveis i prosjektet ble også bygningsmassen noe utvidet, legger han til.
Per Knudsen har tidligere vært involvert i byggingen av flere av SINTEF Energis prosjekter, blant annet det forrige laboratoriet som sto ferdig i 1987. Siden har det blitt flere jobber for institusjonen, og den første kontakten rundt dette prosjektet kom i stand for cirka tre år siden.
– Samarbeidet har fungert bra underveis, men dette var på ingen måte et standard bygg der vi kunne hente erfaringer fra tidligere prosjekter, påpeker Knudsen.

Ny generasjon laboratorium
SINTEF Energy Lab skal representere neste generasjon energilaboratorier og blir et viktig redskap for utvikling av fremtidens kraftsystem.
– Det nye laboratoriet vil være et verktøy for å håndtere flere nasjonale energiutfordringer gjennom utvikling av morgen-
dagens teknologi for kraftnettet, kunnskap og løsninger som trengs ved høsting av vindkraft til havs og løsninger for kraftforsyning til undervannsinstallasjoner på store havdyp, sier forskningssjef Dag Eirik Nordgård i SINTEF Energi, som har hatt ansvaret for å følge opp byggeprosjektet underveis.
Han er strålende fornøyd med det nye bygget.
– Vi har planlagt dette prosjektet over lang tid, og dette var lokaler vi sårt trengte. Nå kan vi jobbe i moderne lokaler og med utstyr som vil kunne løfte hele organisasjonen, mener Nordgård.
Laboratoriet vil gi rom for mer eksperimentell forskning og utvikling, og gir nye muligheter til å utvikle og teste komponenter til strømnett med høye spenningsnivå og høye krav til pålitelighet.
– Det vil si hovedsakelig kraftlinjer og kabler, men også komponenter som transformatorer og brytere, legger Nordgård til.
Anlegget består av laboratorier, kontorer og møtelokaler. Hvert av laboratoriene er rettet mot sitt spesielle anvendelsesområde. Det største og mest iøynefallende laboratoriet er den nye høyspenningshallen, som er dimensjonert for testing med systemspenning opp til 420 kV. Takhøyden i høy-spenthallen er 20 meter, med en lengde på 30 meter og en på 30 meter.
– Her var det viktig å unngå elektromagnetiske forstyrrelser inne i hallen, noe som medførte en del spesielle tekniske arbeider, som skjedde i et tett samarbeid mellom oss i SINTEF og entreprenøren. Ikke minst ble det gjennomført et omfattende jordingsarbeid, legger Nordgård til.
Bygget huser sju ulike laboratorier. Hallene er tilpasset ulike formål, og omfatter en høyspenningshall, en hall for aldringsforsøk (for aldring av kabler og andre elkrafttekniske komponenter), en subsea-hall, en hall for kortslutning, forbrenning, høystrøm og for kraftelektronikk.

Stor investering
SINTEF Energi har totalt investert 165 millioner kroner i laboratoriet, og en stor del av dette er investert i avansert teknisk utstyr, ikke minst i høyspenthallen.
SINTEF Energi har ca. 250 ansatte, men ingen av disse vil i utgangspunktet sitte fast i de nye lokalene. De vil i hovedsak være der for å følge opp forsøksaktivitetene.
Den ene kontorfløyen, med ca. 30 kontorplasser, er midlertidig leid ut til Statnett. De øvrige seks kontorplassene disponeres av SINTEF Energi.

Totalentreprise til NCC Construction
Utbyggingen ble gjennomført i en totalentreprise, som gikk til NCC Construction. Frem til byggestart hadde SINTEF og NCC et nært samarbeid gjennom en såkalt samspillsfase. Kontraktssummen endte på 102 millioner kroner.
– Vi kom tidlig med i prosessen, noe som førte til at det ble mulig å realisere prosjektet som et passivhus, til tross for at dette i utgangspunktet er svært krevende med denne typen bygg. Det var et vanskelig stykke arbeid, men vi kom i mål på en god måte, mener prosjektleder Jan Ove Furunes i NCC Construction.
Han forteller om en god byggeprosess. De startet opp med grunnarbeidene i februar 2014.
– Det var fjell i bakkant av tomten, noe som gjorde at deler av bygget står på peler. Selve grunnarbeidet gikk bra, selv om vi kom borti et kvikkleirebelte, men dette var kjent på forhånd, sier Furunes. Bygget er satt opppå ordinær måte, med støpt såle og laboratoriedelen er reist med stål og har en fasade av sandwichelementer. I kontordelen er det benyttet stål og betongelementer samt betong i trappesjaktene. Takket er tekket med tolags membran.
Ettersom bygget er satt opp som passivhus er det benyttet 300 mm Paroc sandwichelementer i fasadene, som i tillegg er påført ytterliggere 50 mm isolering for å nå de tøffe kravene i de store hallene. I tillegg ble det satt ekstra fokus på vinduer, dører og porter.
– Med så store volumer måtte vi gjøre noen justeringer, sier Furunes.