Marilunden består av 22 leiligheter i tre etasjer og ligger sentralt på Sagene, i krysset Maridalsveien og Arendalsgata. Boligprosjektet har spennende arkitektur, og alle leilighetene har bal-
konger eller markterrasser med utsikt mot parken Myraløkka. Under blokken, som består av tre sammenhengende bygg, er det parkeringskjeller og boder.
Tvers over gaten ligger tradisjonsrike Sagene lunsjbar, som etter sigende skal være Oslos nest eldste serveringssted. I området ligger også verneverdig trehusbyggelse, blant annet arbeiderboliger langs Akerselva. Til prosjektet hører også fire byhus i rekke, hvor byggingen starter i løpet av september. Disse skal ferdigstilles våren 2016.

Ferdig regulert
JM kjøpte den ferdigregulerte eiendommen allerede i 2011, og da sto det en nedlagt bensinstasjon og en gammel låve på den 1,3 mål store tomta. Fra gammelt av var det familien Gjesti som drev furasjeforretning (salg av hestefôr) og hesteutstyr på eiendommen.
– Det forelå en rammetillatelse på leilighetsblokken og rekke-
husene da vi kjøpte prosjektet. Vi bearbeidet det en god del, slik at det passet inn i våre byggesystemer, men uten å radbrekke det. Dette brukte vi ca to år på, og det ble sendt inn endringsmelding til myndighetene, sier prosjektsjef Eirik Prestmo i JM.
Han forteller at det var lagt sterke føringer i reguleringen fra både planmyndighetene og byantikvaren, for at bygget skulle passe inn i den eksisterende trehusbebyggelsen sørover mot Maridalsveien og Akerselva. Av den grunn ble det kun tillatt med tre etasjer.

Barnehage som nabo
Nærmeste nabo er Maridalsveien barnehage. Her måtte entreprenøren gjøre noen grep på grunn av sikkerheten.
– Det ble for farlig å ha barnehagen så tett innpå byggeplassen, så deres uteareal måtte stenges av i byggeperioden. Vi skaffet en alternativ lekeplass, hvor barnehagens uteareal ble utvidet sørover. Nå som vi er ferdige skal de straks flytte tilbake, sier anleggsleder Thomas Breian Pedersen.
JM har i perioden hatt et tett og godt samarbeid med barne-
hagen og Bymiljøetaten, som de leide areal av.

Mye forurensning på tomta
– Vi har hatt store forurensningsutfordringer på grunn av bensinstasjonen som lå her i mange år, men det var vi forberedt på. Reglene er også slik at forurenser skal betale, og derfor måtte Shell ta sin del av regningen, sier Prestmo.
På det meste måtte entreprenøren grave seg ned til 11 meter for å få bukt med all forurensningen, og han opplyser at de har levert i underkant av 10.000 tonn med forurenset masse til godkjent mottak.
– Vi måtte lage en detaljert tiltaksplan for håndtering av forurensningen, og vi hadde tett oppfølging fra georådgiver Sweco hele veien, sier Breian Pedersen.

Konstruksjon
Leilighetsblokken er bygget med kompensert fundamentering med hel betongplate støpt på komprimert sprengsteinsfylling. Hele råbygget er utført i prefab betongelementer og plattendekker.
Ytterveggene består i hovedsak av isolert bindingsverk. Ut mot Arendalsgata og deler av Maridalsveien, hvor støybelastningen er stor, er fasaden bygget opp av frittstående massive betong-
elementer. Utenpå betongelementene er det igjen montert 250-300 mm isolasjon, og ytterst er det trekledning.
– På grunn av støy- og brannkrav bød dette på endel tekniske utfordringer. Det er atskillig mer komplisert enn det kan se ut fra utsiden – på grunn av innfesting av betongelementene. Dessuten er det sprang både vertikalt og horisontalt i fasadelivet, som har vært utfordrende å løse på en god måte, sier anleggslederen.

Tak og fasade
Taket er tekket med sink, og det er også sink rundt alle vinduer. Alt av beslagsarbeider er sink, og det er benyttet ulike typer sink, blant annet patinert.
– Vi har valgt å bruke takelementer fordi det har vært trangt på byggeplassen. Disse ble heist direkte på plass. Å håndtere store taksperrer så nærme den trafikkerte veien, ønsket vi ikke. Dessuten var det et poeng å få bygget tett så raskt som mulig, sier Breian Pedersen.

Trafikale utfordringer
Trafikken i Arendalsgata og Maridalsveien skapte utfordringer i byggeperioden, og deler av Maridalsveien måtte sperres av. Anleggslederen påpeker at dette likevel gikk overraskende bra. Det har i tillegg vært trangt på tomta, med liten riggplass.
– Vi brukte en del tid på lage gode leveranseplaner i forkant, og slik fikk vi god flyt. Dette har også fungert veldig bra, sier Breian Pedersen.
Han roser arbeidsledere og fagarbeidere for å være med på å sikre en effektivt og ryddig byggeplass, selv på hektiske dager.

Fikk ikke knytte seg på fjernvarme
Entreprenøren støtte på en uventet hindring midt i bygge-
prosessen:
– Vi er innenfor konsesjonsområdet til Hafslund og tok for gitt at vi måtte knytte oss på deres fjernvarmeanlegg, siden det er påkoblingsplikt. Men Hafslund sa nei til å koble oss på, fordi de mente prosjektet er for lite og dermed ulønnsomt. Dette ble en utfordring for oss, og vi måtte hive oss rundt og finne en annen løsning. Dermed ble det jordvarmeanlegg med tre energibrønner i stedet, sier Prestmo.

Varme og ventilasjon
Leilighetene har balansert ventilasjonsløsning med varmegjenvinning og separate aggregater for hver leilighet. Aggregatene er plassert i tilknytning til innvendig bod eller i himling.

Utomhus
Utenfor blokkbebyggelsen mot parken er det anlagt felles grøntanlegg, med plen, trær, busker og beplantning. Det er anlagt en gangsti på på fellesarealet, det er også sykkelparkering og benker. Leilighetene på bakkeplan har egne markterrasser.

Arkitektur
Den gamle trehusbebyggelsen i Maridalsveien og arbeiderboligene i engelsk stil i Arendalsgata var til stor inspirasjon da Arcasa tegnet prosjektet. Marilunden har klare referanser til områdets typiske småhusbebyggelse og saltaksarkitektur.
– Vår visjon har vært å skape gode boliger i bygg som er tilpasset de gamle, sjarmerende omgivelsene, men som samtidig er moderne, lyse, luftige og av god kvalitet, sier arkitekt og prosjektleder Ragnhild Jordtveit i Arcasa.
Hun påpeker at byggene er tilpasset det bevaringsverdige miljøet med saltak, hvor møneretning og fasadeliv ligger parallelt med gaten. Materialvalget følger områdets typiske treuttrykk, men får samtidig en referanse til samtiden med lyst, stående panel og sinktak. Balkonger med glassrekkverk, mørke vindusrammer og enkelte, uthevde vinduer bidrar til å skape kontrast og spill i fasaden.
– Den største utfordringen i prosjektet har vært å få til et byggeteknisk rasjonelt leilighetsbygg i en stram regulering. Tomtas utforming, bredder og høydereguleringer har bydd på mange utfordringer, men har også vært med til å skape et originalt prosjekt. Videre har vi under hele prosjektforløpet vært i tett dialog med byantikvaren, og tegningsmaterialet har i flere omganger vært innsendt for vurdering, sier Jortvedt.

Utsolgt
Alle leilighetene i prosjektet ble raskt solgt, og beboerne flyttet inn før sommeren. Også byhusene, som ennå ikke er bygget, er forhåndssolgt, opplyser Eirik Prestmo i JM.