Grønne tak og gjenåpning av bekker må til for å takle ekstremregnet

De siste dagene har styrtregnet på Østlandet og Sørlandet ført til store problemer en rekke steder. Flom og jordras har ført til evakuerte barnehager og skoler, stengt veier og toglinjer og fylt parkerte biler opp med vann. Forsikringsbransjen har fått inn meldinger om oversvømte kjellere i stort monn.

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, vann- og avløpsbransjens interesseorganisasjon, sier problemene oppstår blant annet fordi dagens vann- og avløpsnett overhodet ikke er dimensjonert for så sterkt regn.

Forutså ikke

– De klimaendringene og nedbørsmengdene man ser i dag, var ikke noe man forutså i tidligere tider da det meste av ledninger ble lagt, forteller hun til NTB.

Dess mer tettbygd et strøk er, dess større er problemet. På steder med mye asfalt, mange hustak og stor bygningsmasse har vannet ingen steder å gjøre av seg.

Det aller meste av dagens vann- og avløpsnett ble bygd ut etter 2. verdenskrig. Deler er over hundre år gammelt, mens gjennomsnittsalderen er rundt 35 år.

Ifølge en beregning Norsk Vann gjorde i 2013 trenger landets vann- og avløpsanlegg å oppgraderes og bygges videre ut for svimlende 490 milliarder kroner for å møte fremtidens behov.

Åpne bekker

Hofshagen sier det også er behov for å tenke helt nytt om hvordan man skal håndtere overvann fremover.

– Før var utgangspunktet at mye av overvannet i tettbygde strøk skulle føres ned i ledninger i bakken og at også mange bekker ble lagt i rør. Men med det nye kraftige nedbørsværet vil vi aldri kunne bygge store nok eller mange nok rør, sier hun.

Hofshagen sier man i dag i større grad heller er nødt til å forsøke å forsinke og fordrøye vannmassene enn å skulle frakte det bort. Det kan gjøres blant annet ved hjelp av «grønne tak» med vegetasjon, ulike fordrøyningssystemer som bassenger og dammer og ved å gjenåpne bekker og elever som tidligere er lagt i rør. Samtidig må en god del av ledningsnettet fornyes for å skille avløpsvann fra overvann, og for å få større rørdimensjoner.

– Men dette er et stort arbeid som vil ta mange år og koste mye penger, fastslår hun.

Utvalg

Hofshagen sier noe som i dag gjør det krevende å takle problemet med økende overvann, er uklarheter om hvem som har ansvaret for hva og hvem skal betale for ulike tiltak.

– I dag kan kommunene for eksempel få bruke vann- og avløpsgebyrene til å legge en bekk i rør, men regelverket sier ingen ting om hvem som skal betale for å lukke opp igjen en bekk og gjøre den mer robust mot flomvann, forteller hun.

Et regjeringsoppnevnt utvalg jobber for tiden med problemstillingene, og skal overlevere sin innstilling til klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) 1. desember.

– Det er stor forventning til hva utvalget kommer med, for det haster å få på plass et klimatilpasset regelverk, sier Hofshagen.

Hun sier kommunene også trenger gode planer, mer penger og mer personell for å klare å takle utfordringene med økt overvann og flom.

– Vi kommer nok heller ikke utenom at vann- og avløpsgebyrene må økes kraftig i mange kommuner i årene fremover, sier Hofshagen.