Longyearbyen i startgropen med nye byggeprosjekter

– Svalbard skal overleve også etter at Store Norske en gang i framtida stenger dørene for kulldrift, sier lokalstyreleder Christin Kristoffersen og oppfordrer regjeringen til å overføre lovede millioner i statsbudsjettet i oktober.

– Vi fikk 200 millioner kroner gjennom nasjonal transportplan i 2012 til havneutvikling i Longyearbyen. Jeg tror vi nå ser også nasjonalt at vi må ta fornuftige grep for å sikre utviklingen i vår nordligste region. Derfor satser vi på at vi får 100 millioner til havneutviklingen i neste års statsbudsjett, sier Kristoffersen (Ap).

Tre nye hoteller

Det sårbare samfunnet leter nå etter nytt livsgrunnlag. Store Norske, som i dag står for rundt en tredel av sysselsettingen, har de siste årene overlevd på en statlig redningspakke. Hvor lenge kulldriften skal fortsette, er usikkert.

I disse dager legger lokalstyret nye arealplaner for Longyearbyen. Tre nye hoteller fått byggeløyve, og i tillegg er et hotell allerede under oppføring midt i byen. To av de nye utbyggerne er etter det NTB erfarer Thon og den kinesiske eiendomsinvestoren Po Lin Lee.

Internasjonal interesse

– Vi er i sentrum i det nye Arktis. Jeg opplever større interesse for Svalbard internasjonalt enn fra Norge, sier lokallederen, som mener klimaendringene og issmelting driver interessen i været.

– Varmere klima fører til økt interesse for skipstrafikken i området, og vi ser også at fisket øker fordi fisken beveger seg lenger nord.

Kristoffersen mener Norge har et fortrinn når det gjelder å kunne lede an i en globalt bærekraftig og kunnskapsbasert utvikling av Arktis.

– Longyearbyens samlede kompetanse og vår utstrakte regionale og nasjonale samhandling gir oss også det beste utgangspunktet for å videreutvikle Svalbard.

Tre bjelker

Svalbardsamfunnet satser særlig på forskning, turisme og industri basert på ny teknologi.

– Universitetet her skal utvides, og vi har håp om starte nye ingeniørstudier her. Turisme er en annen bærebjelke. Men uten industriell utvikling har ikke samfunnet mulighet til å overleve, mener Kristoffersen.

Hun frykter ikke at Svalbards sårbare natur skal lide under utviklingen.

– Vi må sørge for å bruke ny teknologi og styre utviklingen i bærekraftig retning. Svalbard er ikke isolert fra resten av verden, klimautfordringer gjelder alle. Utviklingen mot renere teknologi går for sakte, men den går i riktig retning, sier hun.

Bellona advarer

Fagrådgiver i Bellona, Sigurd Enge, maner til varsomhet. Han understreker at forvaltningen av Svalbard er en internasjonal forpliktelse Norge har gjennom Svalbardtraktaten, og at vi må tenke oss grundig om før vi investerer tungt i næringer som ikke har en fremtid.

– Det er et stort trykk for å drive aktivitet i området, og svalbardnaturen krever større varsomhet og strengere reguleringer, mener Enge, som understreker at det i Svalbardtraktaten står at man skal ivareta miljø og natur.

– Vi er verken mot turisme eller næringsvirksomhet, men det handler også om hva man ikke må gjøre i Arktis. Hvis turisme er viktig bør det satses på småskalaturisme, ikke den store industrialiserte cruisetrafikken. Forskning og satsing på ny teknologi må være de prioriterte områdene fremover, sier Enge.