Lislebyhallen

F.v. Prosjektansvarlig Nina Stene Wilhelmsen, Fredrikstad kommune, prosjektleder Thomas Norderhaug, AF Bygg Østfold og arkitekt Camilla Transel, Plus Arkitektur.
Christian

Lislebyhallen er et pilotprosjekt i Framtidens Byer der hovedmålet er å redusere de samlede
klimagassutslippene fra byene og utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer.

Fakta

Sted: Fredrikstad
Prosjekttype: Flerbrukshall SFO, klasserom for barneskole
BRA: 3.460
Byggherre: Fredrikstad kommune
Budsjett: 117 millioner kroner

Totalentreprenør: AF Bygg Østfold

Arkitekt: PLUS ARKITEKTUR

LARK: Pro Landskap og Rambøll Norge avd. Fredrikstad

Byggeledelse: Fredrikstad Byggettersyn

Rådgivere: RIB/RIG: Rambøll l RIBr/RIBfy/RiAKU: Sweco l RIV vent/rør: Total Klima & VVS l RIE:GK

Underentreprenører/leverandører: Rivningsarb.: AF Decom l
Elektro: GK l Automasjon: Caverion l Stikling: Geomatikk Survey l Peling: Seierstad Pelemaskiner l Massivtre: Woodcon l Grunnarb.: Prolandskap l Vinduer: Slevik Trevarefabrikk l Tak: Lett-Tak l Blikkenslager: Frode J. Kristiansen l Malerarb.: Eriksen & Lund l Byggtapetserer: Rino Lund l Lås og beslag: Låsgruppen l Adgangskontroll: Bravida

Prosjektet omfatter flerbrukshall, skole og SFO.
– Det er det eneste pilotprosjektet Fredrikstad kommune har realisert så langt. Det politiske vedtaket om å bygge kom omsider, og vi klarte det før Sarpsborg kommune i vår interne bykamp, sier en smilende prosjektleder Nina Stene Wilhelmsen i Fredrikstad kommune.
– Anskaffelsesprosessen var litt annerledes. Vi hadde obligatorisk oppmøte for dem som ville gi pris på prosjektet for å skape trygghet med tanke på massivtre og opprette relasjoner med tanke på sedumtak for å minimalisere risikoen for potensielle entreprenører. Til å være nybrottsarbeid føler vi det har gått veldig bra, sier hun og berømmer også arkitekten Plus Arkitektur som har rammeavtale med Fredrikstad kommune og har utarbeidet prosjektet fra start til slutt.

Massivtre
– Krav til materialbruk og CO2-utslipp gjorde det opplagt å bruke massivtre. Samtidig er hallen et passivhus og supert klima-
vennlig, sier arkitekt Camilla Transel i Plus Arkitektur og peker på at de har holdt målene i klimaregnskapet.
– Vi har halvert klimautslippene i forhold til et referansebygg, og det i seg selv er kjempebra, understreker hun.
– Massivtre er egentlig en fiktiv verdi, fordi man får en negativ verdi på den andre enden av skalaen. Massivtre tar opp CO2, men de negative verdiene er ikke tillatt å bruke i et CO2-
regnskap, forklarer Transel.
Det ble også besluttet å benytte Accoya solavskjerming i prosjektet.
– Igjen handler det om et å skape et bygg i helhet og solavskjerming mot syd måtte vi ha. Samtidig ønsket vi et åpent og lyst bygg. Da var det opplagt å ta Accoya med videre både i forhold til miljøregnskapet og i forhold til helheten i arkitekturen. Samtidig ønsket vi heller ikke å bruke altfor mange materialer. Bygget er jo ganske enkelt og kompakt i sin form. Dette har også vært med henblikk på passivhus og kompakt bygg i sambruk, understreker Transel og fortsetter:
– Solavskjermingen ble plassert utvendig for at ta opp varmen innen den kommer inn i bygget. Derfor ble det regnet på vinkelen i forhold til solen mht hvordan solavskjermingen måtte vinkles for å gi den mest optimale solavskjerming inn i bygget.

Skiferfasade

Naturskifer er 100 prosent rent naturmateriale med en levetid på 100-150 år med minimalt vedlikehold.
– Derfor var dette materialet sammen med tre et opplagt materiale å bruke i et bygg med stort fokus på miljøet. Pr. i dag har vi mot Leiegata eksisterende skole i teglstein og vi måtte derfor tenke det nye bygget i sammenheng med eksisterende kontekst. Da skifer er et ganske miljøvennlig materiale som står i fin sammenheng med eksisterende bebyggelse og kontekst i området, valgte vi dette materiale mot Leiegata. En flerbrukshall er et stort bygg og vi benyttet da eksisterende terrengfall på tomten for å tilpasse bygget inn i terrenget og dermed oppnå god sammenheng til eksisterende skole og omkringliggende bygg både i forhold til tilgjengelighet, høyde, volumen og materiale. Det nye bygget har samtidig bidratt til å understreke eksisterende gateforløp og skape en mer trafikksikker situasjon for skolens elever, sier Transel.

Østerriksk leverandør
De hadde flere forskjellige leverandører på banen med tilbud om litt mindre massivtre-elementer, noe som gjorde statikken problematisk.
– Til slutt falt avgjørelsen på Woodcon som hadde med seg en leverandør fra Østerrike, forteller prosjektleder Thomas Norderhaug i AF Bygg Østfold.
– Litt tilpasningsutfordringer var det i starten. Søylene var egentlig vendt 90 grader i forhold til slik de står nå, og hadde tatt mer av sikkerhetssonen rundt, men ikke noe vesentlig, påpeker han.
Tre østerrikere og to nordmenn monterte massivtre og limtre.
En samvirkeberegning mellom veggene og søylene, avgjorde plasseringen av skjøtene i massivtreveggene. Bæresystemet er i massivtre og limtredragere. Hele takkonstruksjonen er lett-tak med ca. 60 prosent homogen isolasjon. På grunn av akustikken ble det lagt spiler som ble høvlet ned til panelkvalitet på Stangeskoven i Halden og videre fraktet til Larvik, der spilene ble skrudd på hos Lett-Tak.
– Rett og slett granlektere som ble høvlet ned til panelkvalitet, sier han og tilføyer at massivtre har en positiv effekt på inneklimaet.
– Helt fra bygget ble tett har det vært en helt annen byggeperiode enn det en er vant med. Et rent bygg uten betongstøv, sier Norderhaug.
– Lyden blir også annerledes. Treet har en dempende effekt, og det blir ikke den støyen som er normalt på en byggeplass, mener Wilhelmsen.
Norderhaug trekker frem de gode resultatene på tetthets-
målingene.
– Kravet til passivhus er 0,6 og her målte vi 0,35. Vi termograferte deler av bygget for å være sikre på at det kom til å gå bra, understreker han.
Bygget ble fundamentert på peler til fjell med selvbærende gulv, og delvis plasstøpt jordtrykksvegg med tilbakefylte masser. Grunnforholdene er kvikkleire.
– Med ti til tjue meter til fjell, er det perfekte peleforhold for mange peler, framhever Norderhaug.

Kombielastisk idrettsgulv
Idrettsgulvet er tilsvarende det som ble levert til OL i London.
– Unisport er leverandør. Det er et kombielastisk sportsgulv som skal tilfredsstille både de små barna i SFO, barneskolen og de voksne. Normalt sett er det punktelastisk for barn under 50 kg og flatelastisk for voksne og rullestolbrukere. Her må vi tilfredsstille begge kravene, og valget falt på såkalt kombielastisk idrettsgulv, forteller Stene Wilhelmsen.
Hallen brukes av SFO og barneskolen på formiddagen og idrettslag på ettermiddagen og kveldstid. Hun og synes at det er en bra løsning at hallen, skolen og SFO er i samme bygg.
– Særlig for førsteklassinger som bruker lang tid til å få på seg klær. Det blir et rent miljø og lett å ferdes mellom aktivitets-
sonene, smiler hun.
– Det er virkelig gjennomtenkt når det gjelder bruken, supplerer Norderhaug.

Budsjett på,117 millioner
– Når man først investerer så mye er det om å gjøre at flest mulig mennesker drar nytte av hallen så mange timer i døgnet som mulig, sier Stene Wilhelmsen.
Budsjettet er på 117 millioner kroner. En tredjedel skole og SFO og to tredjedeler idrett. SFO får 220 barn med storkjøkken-
fasiliteter og fire klasserom for barneskolen.

Gressarmering
I tillegg til hallen er det også et betydelig uteområde. Anlegget omfatter en isbane kombinert med basketbane, en flott skatepark, en ballbinge i tillegg til parkour-anlegg.
– Derfor er det også en del tiltak vi har gjort på flatene her ute. Blant annet er det store arealer med gressarmering (gummimatter der man sår gress) i stedet for asfalt. Det blir gjort for å infiltrere regnvannet i stedet for at det belaster rørene i bakken som egentlig har sprengt kapasitet fra før. Regnbed samler opp vann tilsvarende et fordrøyningsbasseng som fordrøyer ned i bakken. Det er tatt høyde for at hvis ikke vannet blir tatt unna, så er det egne overløp til overvannsledningene. Det gir en forsinkingseffekt, forklarer Norderhaug.
– I tilfelle ekstremvær har vi ikke lov til å ha mer enn 20 cm vann i skolegården. Vi må sørge for at barnas sikkerhet blir ivaretatt, framhever Wilhelmsen og tilføyer at prinsippet bak villere og våtere vær er at de først og fremst skal infiltrere mest mulig vann, og det de ikke klarer og infiltrere skal forsinkes og fordrøyes, og som siste steg sikre de åpne flomveiene med tanke på hundreårsflommen som kommer oftere og oftere.


Flere prosjekter