Flere både offentlige og private byggherrer samt entreprenører har tidligere kommet med sine krav og reglement for hvordan de de skal drive forretning og spesielt rundt hvordan de forventer at underentreprenører og leverandører skal oppføre seg.
Dette er selvsagt helt nødvendig om seriøstearbeidet skal ha noen reell effekt. Det hjelper ikke hva man sier i festtalene om dette ikke følges opp av hele organisasjonen i det praktiske arbeidet.
Det er naturligvis ingen enkel oppgave. Å gjennomføre store endinger i hvordan man driver forretning og kontraherer underleverandører kan føre til relativt store endringer for et selskap.
Nylig var NCC på banen for å fremme sine seriøsitetskrav. Her settes det relativt strenge krav til dem de skal samarbeide med, på linje med hva også andre har gjort tidligere. Blant flere andre punkter setter storentreprenøren nå krav om kun ett ledd under deres kontraktspartner, alle underentreprenører skal være medlem i Startbank og kun Arbeidstilsynets HMS-kort er gyldig som ID-kort.
Når dette blir implementert vil det få en effekt – samarbeidspartnerne må tilpasse seg. Erfaringer fra andre viser at dette vil ha en virkning. Om noen virkelig går inn for å svindle og lure en forretningspart vil dette ofte fortsatt være mulig, men denne typen tiltak vil åpenbart gjøre det mye vanskeligere.
Arbeidslivskriminalitet er en av de aller største utfordringene hele næringen står overfor. Da kan ikke næringens aktører kun se på og peke på rammevilkårene og hva myndighetene gjør. Aktørene i næringen må selv også være med å gå opp veien og finne frem til tiltak og løsninger som vil utgjøre en forskjell. Derfor er krav som beskrevet over viktige å få gjennomført, og at så mange som mulig følger samme retning. De fleste av de store entreprenørene er nå på helt samme linje når det gjeler denne typen arbeid – og det er viktig. Skal næringen få noen troverdighet når den skal kreve fra omgivelsene rundt, er det helt nødvendig at man har ryddet i eget bo.