Studentboliger Remmen

Pål

Ved årets skolestart flytter 144 studenter inn i nye studenthybler i massivtre på Remmen ved Høgskolen i Østfold i Halden.

Fakta

Sted: Halden
Prosjekttype: Studentboliger
Bruttoareal: 4.300 kvm
Byggherre:
Studentsamskipnaden i Østfold
Byggherrerepresentant: iTre
Totalentreprise: Ove Skår
Prosjektramme inkl. mva:
86 millioner kroner
Arkitekt: BAS arkitekter
LARK: Rambøll Fredrikstad
Rådgivere: RIB hulldekker og betong: Cowi l RIB massivtre: Høyer Finseth l RIV-R røranlegg: Planteknikk l RIV-R rør og sprinkler: F. Jørgensen l RIV-V: Bravida Norge l RIE: Rådgiverhuset l RIA: Brekke & Strand l RIBr: Brann og Sikkerhets-
rådgivning l RIG: Multiconsult
Underentreprenører/leverandører: Elektro: Installatøren l Rørlegger: F. Jørgensen l Oppmåling: RG Opp-
måling l Badekabiner: Bathsystem SPA l Betong: Unicon l Stillas: UCO l Grunnarbeid og utomhus: Graving og Transport Reidar Skogen l Massivtre Woodcon l Brannisolering: Oslo Brannsikring l Byggevarer: XL Bygg Knatterudfjellet Trelast l Malmfuru: Svenneby Sag & Høvleri l Armering: Norsk stål l Vinduer: Lian l Fuging: Øyan & Schie Fuging l Dører: Daloc l Ytterdører glass: GlassTeam l Maler og gulvbelegg: Svein Strand l Persienner: Vental l Hulldekker: Contiga l Taktekking, isolering og duk: Fagprosjekt l Beslag: Helleberg & Bjerkeli l Himlinger: Sørlie Prosjektinnredninger l Integrert kommunikasjon: Nokas Teknikk l Heis: Starlift

Nå er de siste to av totalt fire blokker med studentboliger ferdigstilt. De første studentene flyttet inn i de første 210 hyblene i fjor, og ved årets semesteroppstart følger 144 andre etter. I tillegg har man rehabilitert en av de gamle student-
husene som sto der – med 16 hybler, men der er det ikke brukt massivtre. Man kan trygt si at massivtre på kort tid har fått en stor opp-
blomstring i studentmiljø.

Populære massivhybler
– Per nå er hovedgeskjeften vår studentboliger, forteller prosjektutvikler Espen Grindal i iTre til Bygge-
industrien.
De har fungert som byggherren Studentsam-
skipnaden i Østfolds representant i prosjektet, og har også nylig avsluttet studentboligprosjekt på Ås og i Porsgrunn i massivtre, og holder på med lignende prosjekt i samme materiale i andre deler av landet også.
– Studentsamskipnadene er non-profit, og deres styrer består av studenter og profesjonelle. Det gjør dem kanskje mer innovative og nysgjerrige, og ikke så konservative som resten av byggebransjen. De ønsker å realisere det beste for studentene, og tenker mer på miljø enn mange andre, forklarer Grindal.


Fire blokker

På Remmen utenfor Halden var det regulert fire blokker, og byggearbeidene med det første trinnet kom i gang for to år siden. Byggingen av de to første blokkene – som konstruksjons-
messig er bygget på samme lest – gikk bra. Grindal forteller at dette ga samskipnaden så stor trygghet økonomisk og beleggmessig at de valgte å gå videre med byggetrinn to direkte.
Litt ulogisk var det byggene som har fått navnet C og D man startet med, før man gikk videre med A og B i andre trinn. C og D består av flere hybelvarianter, mens A og B har like enheter i hver etasje. De to blokkene i hver av byggetrinnene henger sammen, og for A- og B-lokken utgjør dette en slags resepsjon.
Bærekonstruksjonen er som sagt av massivtre, mens utvendig kledning er en kombinasjon av kjerneved- og platekledning. Franske balkonger setter også sitt preg på fasaden, og vinduer i full høyde som man kan åpne i forbindelse med balkongene gir en større romfølelse. Innvendig er det en blanding av synlig massivtre og innslag av kontrastfarger.
Også utomhusområdet oppfattes som forseggjort og innbydende, og her har man planlagt godt for topografien på tomten. Det er bygget et amfi med kantstein og gress, og både grillhus og bålplass. I tillegg er det plantet bærbusker og frukttrær rundt om på området.

Knirkefritt
Selve elementene er kjøpt inn fra Østerrike, da den norske produsentene ikke kunne produsere 3 x 15 meters flakene som skulle brukes i byggene.
– Har det vært noen spesielle utfordringer på prosjektet?
– Nei, det har i grunnen gått knirkefritt. Som med alle massivtreprosjekt kreves det mye detaljprosjektering i forkant. Vi er avhengig av å få logistikken til å stemme på byggeplassen. Før vi begynner å grave bestemmer vi føringsveier for de tekniske fagene, slik at utsparringene for disse gjøres i elementene på fabrikk. Dermed er mye av detaljstyring løst allerede på tegnebrettet, svarer Grindal.
Det er Ove Skår som har hatt totalentreprisen på begge byggetrinnene. Grindal synes det er spennende at en lokal entreprenør har gått såpass inn i massivtre-materien.
– De har valgt å kjøpe inn elementene og montert dem selv. På denne måten har de tilegnet seg viktig detaljkunnskap. Men det er ikke noe hokus pokus. Folk som har drevet med elementmontasje forstår logikken med en gang, understreker han.

Avansert dørsystem

Byggene holder passivhus-standard, og får energi som bergvarme via en felles energisentral som ble bygget i første byggetrinn.
Det har heller ikke vært noen problem knyttet til grunn-
forholdene. Det er fundamentert til fjell, som har vært tre til fire meter på det meste.
Grindal vi derimot trekke frem dørsystemet i byggene.
– Vi har montert dørautomatikk på alle hybeldørene. Det er en dørbladteknologi som er trådløst styrt. Det fungerer slik at hver student får en brikke. Den administreres av byggheren, og styrer de dørene studenten skal få rettighet til. Slik blir driften lettere for byggherren enn med 370 nøkler, forklarer han.

Synlig massivtre
Det er BAS arkitekter som har vært med på hele prosessen i hele prosjektet. De var også med på iTre-prosjektet på Ås, og begynner å få en viss erfaring med massivtre. Lene Nærland i BAS sier til Byggeindustrien at det å jobbe med massivtre og studentboliger legger en del føringer i forhold til arkitekturen.
– Vi har jobbet for mest mulig synlig massivtre og samtidig ivareta krav til lyd og brann. Det er fortsatt synlig gips, men vi har klart å få til hybler uten himling og hvor massivtreet er synlig i taket. Materialiteten i massivtre står seg godt og tåler bruk, sier hun. I tillegg er en vegg i hver enhet og fellesarealer i synlig tre.
Nærland forteller om et tett samarbeid med de andre fagene og entreprenøren når det gjelder å utforske byggemetoden.
– Sånn sett har min jobb vært å finne gode og rasjonelle planløsninger, som gir kunden det de ønsker, og studentene et godt sted å bo. Vi har klart å gi ulike tilbud til ulike studenter i et rasjonelt og rigid system, legger hun til. 


Flere prosjekter