BNL-sjef Jon Sandnes sier at verktøykassa for å ta i bruk nye entrepriseformer ligger klar.

- Verktøykassa ligger klar

BNL-sjef Jon Sandnes mener verktøykassa for å kunne ta i bruk nye gjennomføringsmodeller ligger klare i Nasjonal transportplan (NTP).

I dag er det utførelsesmodeller som gjelder for nesten alle veiutbygginger i regi av Statens vegvesen.

- Vi går i en kjempefelle om vi satser alt på en modell. Selve oppgaven må si hvilke verktøy vi skal bruke til hvilke prosjekter. Innen bygg har vi gjennom mange år i stor grad brukt totalentrepriser. Her har anleggsektoren noe å lære, mener Sandnes, som deltok på Veidekkes seminar om nye måter å bygge vei på under Arendalsuka.

Han viser til en finsk studie som peker på at innen små prosjekter så vil ofte en utførelsesmodell lønne seg.

- Men med større prosjekter er det anbefalt å bruke totalentrepriser, og på gigantprosjekter trekkes funksjonskontrakter frem som det anbefalte, sier Sandnes.

- Statens vegvesen er en kompetent bestiller, men de har ikke nok kompetanse til prosjektere alt, mener han.

Verktøykassa
- I NTP ligger punktene som næringen bør omfavne, og verktøykassa for å utvikle en ny måte å arbeide på, sier Sandes.

Her er punktene han viser til:

1. En mer differensiert strategi.
2. Optimalisere de tradisjonelle kontraktsformene.
3. Øke bruken av andre kontraktsformer.
4. Lengre strekninger i sammenheng.
5. Øke bruken av andre kriterium i tillegg til pris, ved tildeling av oppdrag.
6. Livsløp m.a. om prosjektering, bygging, drift og vedlikehold bør inngå i samme oppdrag.
7. Rendyrke byggherrerollen i de offentlige etatene sammen med en aktiv leverandør- og markedsutvikling i tråd med dette.

- Det er viktig at denne verktøykassa brukes på en god måte. Byggenæringen er godt fornøyd med denne listen, nå er det viktig at denne tas i bruk, sier han.

Store endringer
Gjennom de siste ti årene har det vært en stor utvikling innen veibygningen i Norge. Sandnes trekker flere momenter rundt dette.

- Det er blitt større fokus på hovedveiene, økt forståelse for drift og vedlikehold, økte bevilginger, større prosjekter med mer helhetlig utbyggingsstrategi, økt kompleksitet og tøffere internasjonal konkurranse. Vi mangler fortsatt en tydelig byggherre- og leverandørstrategi – og vi har fått på plass et nytt veiselskap. Vi ser dessverre også at konfliktnivået har økt urovekkende høyt den senere tiden, ramser Sandnes opp.

- Uheldig utvikling
Sandes drar frem et eksempel på en utvikling han mener er uheldig.

- I 2005 bygde Skanska ut OPS-jobben Klett-Bårdshaug i Trøndelag. Dette var en jobb til rundt 1,5 milliarder kroner. Da hadde Statens vegvesen fire personer til å følge opp arbeidet. Nå skal Statens vegvesen bygge ut prosjektet E39 Svegatjørn - Rådal i Hordaland, med en kostnadsramme på totalt 6,5 milliarder kroner. Her skal skal Statens vegvesen ha ca 50 personer til å følge opp prosjektet. Veidekke skal bygge en parsell på prosjektet, E39 Svegatjørn – Fanavegen, til 2,3 milliarder kroner. Her skal byggherre ha 15 personer til å følge opp arbeidene. Det sier noe utviklingen vi har hatt de siste årene. Jeg tror at denne måten å rigge på har alt i seg for å løse konflikter dårlig. Vi har over tid utviklet fagarbeidere som kan tenke selv og gjøre tingene - og ikke står og venter på at noen peker på alt som skal gjøres i detalj, sier Sandnes.

Han mener dette ikke er veien å gå – og at andre utbyggingsmodeller kan ha mye i seg for å unngå en slik videre utvikling.

For å utvikle seg i riktig retning mener hans at transparens er meget viktig.

- Noen holdninger må endres hos både utførende og hos bestiller, sier han og drar frem noen eksempler fra utbyggingen av oljesektoren i Norge for noen tiår siden.

- Da bygde man opp organisasjoner som jobbet sammen under åpen bok-prinsippet - som sammen utviklet prosjektet og prosjekterte underveis, sier Sandnes.