Mer til vei og bane

- Med denne økningen er det lagt et godt grunnlag for å få til et vesentlig løft i vei- og jernbanetildelingen i årene fremover. Framlegget fra Stoltenberg-regjeringen gir dessuten rom for at det fra første mai neste år kan innføres bedre rabattordninger for kjøretøy på riksveiferjene. I tillegg er det satt av midler for å forberede nye tiltak for å styrke utbyggingen av brebånd i alle deler av landet, Navarsete i forbindelse med at regjeringen legger frem et tilleggsforslag som gjelder statsbudsjettet for 2006. Til veiføremål er det foreslått en økning på 278 millioner kroner, medrekna 28 millioner kroner til kjøp av riksveiferjetjenester. Til utbygging, drift og vedlikehold av linjenettet til jernbanen er det foreslått en økning på til sammen 182 millioner kroner. I tillegg kjem en økning på 3 millioner kroner som skal brukes til å forberede tiltak for å få flere, i hele landet, til å ta i bruk brebånd. Mer info: Vegføremål: Løyvingar aukar med i alt 278 millionar kroner Innanfor den foreslåtte auken på 278 millionar kroner til vegføremål skal 75 millionar kroner nyttast til trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegnettet. Av dette skal 70 millionar kroner nyttast til asfaltlegging som vil gi om lag 150 kilometer ekstra med asfalt, medan 5 millionar kroner er sett av for å videreutvikle og styrkje innsats som gjeld bruk av automatisk trafikkontroll (ATK). 175 millionar kroner av dei auka vegløyvingane er sett av til riksveginvesteringar, medrekna 50 millionar kroner som er ført opp under budsjettposten Rassikring. Denne budsjettposten får dermed ein auke på nær 25 prosent, samanlikna med budsjettforslaget frå Bondevik-regjeringa. Til statleg kjøp av riksvegferjetenester er det gjort framlegg om ein auke på 28 millionar kroner. Dette fører til at rabattsatsane for køyretøy med sonekort eller verdikort for elektronisk billettering, kan aukast frå 40 til 45 prosent, med verknad frå 1. mai neste år. Jernbaneverket: Auka løyvingar til investeringar, drift og vedlikehald Budsjettauken på 182 millionar kroner til utbygging, drift og vedlikehald på linenettet til jernbanen er fordelt med 142 millionar kroner til investeringar og 40 millionar kroner til drift og vedlikehald. Auken på 142 millioner kroner til investeringar er fordelt slik: 25 millionar kroner skal nyttast for å framskunde prosjektet Lysaker stasjon, på Drammensbanen, slik at prosjektet dermed kan få betre framdrift. Lysaker stasjon er i dag ein flaskehals for togtrafikken. Utbygginga av stasjonen vil vere med på å auke kapasiteten for togtrafikk på strekninga Oslo Drammen, og dermed også for mellom anna trafikk på strekninga Oslo Vestfold, via Drammen. 45 millionar kroner er sett av for å framskunde arbeidet med å byggje ut fjernstyring av Nordlandsbanen, på strekinga Mosjøen Bodø. Utbygginga av fjernstyring på Nordlandsbanen gjer trafikken enda tryggare og fører til auka kapasitet og betre regularitet for både person- og godstransporten på banen. 72 millionar kroner skal nyttast til planlegging og kjøp av grunn. Auka innsats for planlegging av nye prosjekt er viktig for å kunne opparbeide ein planreserve av nye prosjekt, slik at ein kan oppnå målet til regjeringa om auka satsing på jernbanen. Ein sterk vekst i jernbaneinvesteringane er avhengig av at ein ordnar seg slik at det verkeleg ligg føre ferdige planar som gjer at ein kan komme i gang med byggjearbeid, seier samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Regjeringa legg til grunn at budsjettauken på 40 millionar kroner til drift og vedlikehald av linenettet skal brukast til å fornye eksisterande jernbanenett. Størstedelen av midlane vil bli nytta til arbeid for å få ferdig opprustinga av skinnegangen på Meråkerbanen i Nord-Trøndelag. Opprustinga av skinnegangen, slik at banen kan ta opptil 22,5 tonn aksellast, vil leggje til rette for auka person- og godstrafikk på banestrekninga. Jernbaneverket Konkurranseutsetjing og drift i eigen regi Regjeringa gjer elles framlegg om ein reduksjon på 35 millionar kroner i løyvinga til omstruktureringskostnader i Jernbaneverket. Denne reduksjonen har samanheng med at regjeringa har ein annan politikk enn regjeringa Bondevik når det gjeld opplegg og omfang av konkurranseutsetjing av drifts- og vedlikehaldsoppgåver på jernbanenettet. - Regjeringa legg til grunn at nye typar av oppgåver ikkje blir konkurranseutsett. Regjeringa meiner at oppgåver som er avgjerande for driftsstabilitet og tryggleik i jernbanenettet må drivast i regi av Jernbaneverket. Dette gjeld også ein del andre oppgåver der leverandørmarknaden ikkje verkar. Dette vil konkret seie at Jernbaneverket framleis - i eigen regi - skal drive alt vedlikehald på eksisterande tele-, signal- og kontaktleidningsanlegg, i tillegg til anna korrektivt vedlikehald og dei fleste driftsoppgåvene, går det fram av budsjettforslaget.