Den eldste bygningen på Molde videregående skole er fra 1925. Skolen har vært utbygd i fire etapper, to av dem på 2000-tallet. Totalt har skolens 750 elever og ca. 110 ansatte et gulvareal areal på brutto 11.914 kvm. til disposisjon. Av dette utgjør nybygget 3.171 kvm. Nybygget ligger lengst øst i bygningsmassen og inneholder hovedinngang med aula, kantine og kjøkken like innenfor, et stort bibliotek, kontorer for administrasjonen, personalrom, tre ordinære klasserom og et stort spesialklasserom.
Hovedinngangen er viktig, for det har åpenbart ført til mye forvirring for utenforstående hvor i det store bygget i Molde sentrum man skal henvende seg, og det må også ha vært en for dårlig markering av at dette er et skolebygg. I alle fall forteller rektor Oddgeir Overå at folk har kommet inn i skolebygningen og spurt etter både kirurgen B og fengselet. Molde sjukehus og det tidligere Molde fengsel ligger ikke langt fra den videregående skolen.

Taklaboratorium
I tillegg til de innvendige rommene er Overå spesielt stolt av at Molde videregående skole blir den første skolen i landet med et taklaboratorium. Det er et pilotprosjekt for bærekraftig utvikling der elevene skal gjennomføre reelle forskningsoppdrag. På et av takene i nybygget skal det 2. september åpnes et uteanlegg med bl. a. drivhus, solcelleanlegg, varmepumpeanlegg og værstasjon. Dette blir et av i alt seks laboratorier ved skolen. Bioforsk, som har spesialkompetanse innenfor blant annet miljø- og ressursforvaltning, er samarbeidspartner og skal delta under åpningen i september.
Både rektor og skolens brukerkoordinator for nybygget, Harriet Martinsen, er tilfreds med å ha fått et nybygg med etterlengtede rom som vil frigjøre kontorer og klasserom i skolens eldste bygninger. De håper at disse kan bygges om til mer egnede og tidsmessige lokaler.
– Vi er den siste av de videregående skolene i fylket som nå får kantine både for elever og personale. Kantineområdet muliggjør også samling av større elevgrupper innendørs i andre forbindelser. Vi forsøker å skape miljø og trivsel i dette store lokalet, forteller Harriet Martinsen.
En legger merke til spenstige farger og flere spennende kunstneriske utsmykninger på de store glassflatene i inngangsområdet, utført av bildekunstneren Anne Sara Loe fra Ørskog på Sunnmøre. Hennes bilder er utformet i digitale filer som er sendt til Modum glassindustrier. Derfra kommer vinduene med kunstnerens preg, plassert i området ved hovedinngangen, aulaen og kantinen.

Fjellstøtt
Bygget står fjellstøtt på en tomt som i sin helhet er utsprengt i fjell. Bygget er oppført i betong og stål med hulldekker i etasjeskillene, Lett-tak i takkonstruksjonen og bindingsverk i ytterveggene.
For totalentreprenør Røberg Bygg er dette det hittil største enkeltprosjekt firmaet har gjennomført. Prosjektleder og daglig leder Elias Hareide i Røberg Bygg AS er tilfreds med måten oppgaven er løst på. Han sier at sammensetningen av folk og firma i prosjektet har vært god og at dette har resultert i et godt samarbeid.
Han legger til at det har vært stilt krav fra byggherrens side på en måte som har skjerpet alle. Røberg Bygg AS er nå klar til å ta fatt på en enda større jobb, Molde kulturskole, som ligger på nabotomta til Molde videregående skole.
Det har vært full 3D-prosjektering av nybygget på den videregående skolen med BIM og dokumentasjon i dRofus/Tida. Nytt for mange og nytt for Røberg Bygg. Hareide sier at Røberg Bygg har hentet stor læring gjennom dette prosjektet.

3D og BIM
Byggherrens prosjektleder, Bjørn Erik Hjellset i Møre og Romsdal fylkeskommune, opplyser at dette er fylkeskommunens første BIM-prosjekt rettet mot entreprenørene.
– Har dere spart tid ved bruk av 3D og BIM?
– Både ja og nei. Utførelsen har vi spart tid på. Samtidig har vi brukt mye tid til opplæring av entreprenørene som vi håper å kunne høste fruktene av senere. Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør. Kan vi bidra til å gi byggenæringen et teknologisk løft, vil det passe godt inn i en slik målsetting.
– Fordelen med BIM er blant annet god integrering av tekniske bygningsinstallasjoner og en god oversikt over bygg og framdrift.
Hvordan fulgte entreprenørene opp kravet om 3D-dokumentasjon og fortløpende dokumentasjon gjennom en ITB-koordinator?
– Innkjøringsperioden var kronglete, og vi har hatt en stram fremdriftsplan i prosjektet. Når det likevel gikk bra etter hvert så er det fordi det fra entreprenørenes side ble vist stor vilje for å få dette til. I det store og hele klarte vi å holde framdriftsplanen i prosjektet.

Energiløsning
Oppvarmingen av skolebygget er basert på en vann til vann varmepumpe fra energibrønner, med spisslast- og reservedekning av el-kjel. Som energikilde for varmepumpen presenteres det en løsning med varmeopptak fra grunnvarme i form av seks energibrønner.
Hjellset opplyser at bruk av energibrønner som varmekilde med jevn og relativt høy temperatur gjennom hele året (5 - 7 °C) vil gi svært gode driftsbetingelser for varmepumpen. Denne løsningen tilfredsstiller energiforsyningskravene i TEK10.
Prinsippet for energibrønner er indirekte systemer (kollektorsystem) som via frostvæske i plastrør transporterer varme fra varmekilden til varmepumpens fordamper.