Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om livet i Norge i 2015
* Rapporten «Dette er Norge 2015» presenterer statistikk om stort og smått i det norske samfunn.
* Norge er et av landene i Europa med høyest fruktbarhet de siste årene.
* Fire av ti husholdninger består av én person. Hver femte person i Norge bor alene.
* Hver femte person som gifter seg har vært gift minst en gang før.
* Omtrent halve befolkningen er i arbeid, og kvinner utgjør rundt 47 prosent av arbeidsstyrken.
* En av fem innbyggere er til en hver tid under utdanning.
* Ved inngangen til 2015 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 15,6 prosent av hele befolkningen.
* Antall barn født utenfor ekteskap har økt fra vel 3 prosent på 1950-tallet til 57 prosent nå.
* Norske kvinner har hatt høyest forventet levealder i verden, men nå blir blant andre japanske kvinner og søreuropeiske kvinner eldre.
* Med middels fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring vil folketallet passere 6 millioner i 2031, og i 2050 blir innbyggertallet vel 6,6 millioner.
(Kilde: Statistisk sentralbyrå)
Den ferske rapporten «Dette er Norge 2015» fra Statistisk sentralbyrå presenterer statistikk om stort og smått i det norske samfunn. Tallene illustrerer hvordan livet i Norge har endret seg siden 1950 og hvordan forventet utvikling ser ut fram mot 2050.
God råd
Snittlønna i Norge har passert 500.000 kroner. Justert for prisutviklingen har årslønnen økt med vel 120 prosent siden 1970, noe som betyr at vi har fått mer enn dobbelt så mye å rutte med. Det syns også i statistikken: Vi har firedoblet forbruket på 50 år, til tross for at vi bruker kun 12 prosent av inntekten på mat nå, mot 40 prosent i 1958. Forbruksveksten gjelder særlig utgifter til bolig og transport.
Et annet bilde på velstanden er at 39 prosent av oss nå har to eller flere bad i huset. I 1980 hadde 10 prosent av befolkningen verken bad eller dusj.
I tillegg til at vi har mer boltreplass, flere eier egen bolig og flere skaffer seg fritidsbolig, har det vært en enorm økning i antall nordmenn som kjøper fritidshus i utlandet. I 2013 hadde 61.800 personer fast eiendom i utlandet, mer enn åtte ganger flere enn i 2001.
Asosiale
Siden 1970 har nordmenn i gjennomsnitt fått en drøy time ekstra fritid, mesteparten frigjort fordi vi bruker mindre tid til husholdsarbeid. Den økte fritiden blir for en stor del tilbrakt foran TV-skjermen. Særlig eldre ser mye på TV.
Selv om mange uttrykker ønske om mer tid å tilbringe med familie og venner, er det mye som tyder på at vi forvalter døgnets seks timer fritid mer asosialt enn før. Sammenlignet med 1990, er tiden vi bruker til sosialt samvær redusert kraftig, fra to timer til 1 time og 20 minutter per døgn. Kvinner bruker en halv time mer enn menn til samvær med personer utenfor husholdningen.
Rike eldre
I europeisk sammenheng hadde Norge i fjor et brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger som lå 79 prosent over gjennomsnittet i EU, og da er det tatt hensyn til forskjeller i prisnivå mellom landene.
Vi tjener altså mer, vi produserer mer, mest på grunn av petroleumsnæringen, og i snitt har vi en formue på over to millioner kroner hver. Det siste snittallet dekker imidlertid over skjevfordelingen i samfunnet. Om lag halvparten av vår totale formue disponeres av 10 prosent av befolkningen.
Inntektsforskjellene blir også tydeligere når befolkningen deles opp i grupper. For eksempel har eldre par hatt en inntektsvekst på 122 prosent på 25 år, og aleneboende eldre har mer enn dobbelt så høy inntekt som i 1990.
Lavest inntektsøkning har det vært blant aleneboende og par under 45 år og blant enslige foreldre.
Flere og flere
Noen av endringene skjer så gradvis at de ikke alltid plukkes opp og blir nyheter. Befolkningsveksten i Norge ligger nå på et toppnivå, med over 1 prosent i året. En stor andel skyldes innvandring, og arbeidsmuligheter er blitt hovedårsaken til at folk kommer til Norge. Innvandringen bidrar til å holde den såkalte eldrebølgen tilbake, ettersom de fleste innvandrere er unge.
Rapporten tar for øvrig et lite oppgjør med «eldrebølge»-begrepet. Tallene viser at det heller er snakk om et tidevann som ikke går tilbake, der økningen har vært jevn. Mens det i 1950 bare var vel 8 prosent som var 67 år og over, er dagens andel vel 14. Andelen vil øke ytterligere, til 17 prosent i 2030 og 21 prosent i 2050. Dette skyldes at vi lever lenger og at fødselstallene er lave.