Togutviklingen ikke i rute

Aftenposten skriver mandag at det ifølge rutetabellen i 1975 tok 6 timer og 45 minutter å benytte seg av tog mellom Oslo og Bergen. 40 år senere tar det 6 timer og 35 minutter å kjøre den samme strekningen. En heller mager besparelse altså.

Pris, tidsbruk og komfort er det de fleste mest sannsynlig setter som de viktigste kriteriene når de skal velge fremkomstmiddel. Å benytte seg av Bergensbanen er for mange helt uaktuelt på grunn av tidsbruken – og vil i hvert fall ikke i løpet av de nærmeste tiårene utkonkurrere flyet – om ikke noe helt spesielt skulle skje med prisbildet eller om miljøhensyn vil gjøre det vanskelig å bruke fly. Det tar rett og slett for lang tid å benytte seg av tog om man skal fraktes mellom landets to største byer for en kort visitt.

En ting er at det er vanskelig å komme ned mot flyets tidsbruk – noe annet er at utviklingen i prinsippet har stått stille. Det er nedslående å slå fast at reisetiden er nærmest identisk når så mye annet har endret seg i samfunnet rundt oss. Det er helt sikkert flere årsaker som kan forklare hvorfor det er blitt slik, men vi er enig med Randi Flesland i Forbrukerrådet – dette er rett og slett ikke godt nok.

Hovedproblemet skal flere steder være at kapasiteten spiser opp muligheten til å sette opp farten – altså at togene visse steder kjører i kø. Selv om togene nå har mulighet til å kjøre raskere enn før vil dette selvsagt også bremses av underlaget og skinnene de kjører på. 

Det er ingen enkel oppgave å gjøre noe med dette på kort sikt. Det er snakk om enorme investeringer over flere år. Ingen forventer at dette skal kunne utbedres på kort tid – men vi burde kunne forvente at utviklingen hadde kommet lengre siden 1975. Det har den også gjort på visse områder – men ikke når det gjelder tidsaspektet.

Hovedårsaken til dette er selvsagt manglende politisk vilje til å satse på jernbanen – og dette er noe som har pågått over mange år – med ulike regjeringer ved makten. Det er umulig å gjennomføre slike store forbedringer uten tunge investeringer over tid, men aller viktigst en vilje til virkelig å gjøre noe med dette.

Det har den senere tiden blitt satt av flere midler til vedlikehold av eksisterende infrastruktur, så vi få håpe det kan føre til noen tidsbesparelser – men for å gjøre toget til en verdig konkurrent må det nok endra tyngre investeringer til.

Les Aftenpostens artikkel her