Viktig med god plan-oppfølging

Store deler av byggenæringen har gjennom flere år jobbet for og etterspurt en fornying av plan- og bygningsloven, og ikke minst gjelder dette plandelen. Torsdag kom forslaget fra departementet, og det inneholder flere spennende momenter.

Innholdet i plan- og bygningsloven er meget viktig for alle aktører tilknyttet byggenæringen. Loven regulerer i prinsippet all byggevirksomhet og arealforvaltning i landet. Når det gjøres større endringer i denne loven vil det føre til endringer i måten næringen arbeider på. Det er ikke ofte det skjer omfattende endringer, men nå er man altså i full gang med en større justering. 1. juli trådte flere endringer innen bygningsdelen i kraft. Nå står plandelen for tur.

Det er mye positivt i forslaget fra statsråd Jan-Tore Sanner. Det har reaksjonene fra byggenæringen så langt også til fulle vist. Sentrale aktører i markedet synes dette ser meget lovende ut. Det er relativt store endringer som foreslås, så det vil naturligvis ta noe tid å gå gjennom alt. Du finner mer om de foreslåtte endringene her.

Overordet er målet at saksbehandlingstiden skal kuttes kraftig. Sanner håper på en reduksjon i saksbehandlingstiden på 30-50 prosent. Dette er selvsagt betydelig og vil kunne føre til en langt raskere igangsetting av ulike prosjekter om så skulle bli tilfelle. Dette er sannsynligvis relativt optimistiske anslag, men det er selvsagt lov å håpe. Og det trengs helt klart en effektivisering innen planområdet. I dag er dette for tungrodd og byråkratisk – og tar ofte altfor lang tid. Det er selvsagt veldig mange som gjør en god jobb, og det er ikke de enkelte saksbehandlerne som er problemet. Det er hele systemet og måten dette er lagt opp som må justeres.

Ved siden av en lovjustering er det viktigste elementet i dette arbeidet tilgangen på ressursene ute i de ulike kommunene. Selv med en effektivisering som skal frigjøre ressurser, trengs det mer plankompetanse. Det hjelper ikke med all verdens gode endringer og justeringer om ikke mannskapet følger opp. Det trengs ytterligere opplæring og ikke minst trengs selvsagt flere midler. Om departementet klarer å få gjennom de foreslåtte effektiviseringene vil dette helt sikkert ha en umiddelbar effekt – skal man klare å nå de overordne målene må også de som omfattes av lovverket gis de redskapene som er nødvending for å følge opp på en god måte over tid.

Det er ikke noen enkel oppgave for lokale myndigheter å finne hverken ekstra midler eller få fatt i kvalifisert arbeidskraft. Her bør også sentrale myndigheter bidra. Det må settes av midler og det må jobbes godt for å hente inn den nødvendige kompetanse, som det er knapphet på. Daniel Kjørberg Siraj i OBOS peker på at det kan være mulig å hente inn kompetanse fra olje- og gassnæringen. Med omskolering kan det helt klart åpne for noen muligheter – i hvert fall i deler av landet.

Vi tror Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjort mye riktig i forslaget de har lagt frem. Nå er det viktig at høringsdokumentene får en god gjennomgang og at næringen benytter seg av tiden frem til høringsfristen går ut 15. november. Vi regner med at departementet også vil lytte til innspillene som kommer og sørge for en rask gjennomgang som gir et godt vedtak. Hele Norge tenger en effektiv og god plandel i plan- og bygningsloven.