Les Byggeindustrien digitalt
Storbrannen natt til torsdag var den tredje brannen i trehusbebyggelsen i Bergen sentrum i sommer. Hittil i år har det vært 13 branner. Det har vært 47 branner i trehusbebyggelsen siden begynnelsen av 2013, skriver NRK.
– Brannvesenet er klar over at brann i tette trehusbebyggelser er svært problematisk. Avgjørende for å slukke tidlig er å kjøre på med store ressurser. Dette viste brannvesenet i Bergen i natt, sier fungerende avdelingsdirektør i DSB, Hans Kristian Madsen, til NTB.
For å kunne håndtere brann i tett trehusbebyggelse er innsatsplaner og øvelser utslagsgivende, konstaterer han.
– I tillegg må eventuelle installerte passive og aktive brannsikringstiltak, som brannvegger, deteksjons- og slukkeinnretninger fungere som forutsatt. Marginer som vær og vind spiller også inn, sier Madsen.
Det er kommunene og eierne som har ansvaret for planlegging, forebygging og beredskap.
– Det er viktig å få så små konsekvenser som mulig når det oppstår en brann. Da er det helt avgjørende med god brannhygiene. Det vil si at kommunene, eierne og de som bor der må treffe tiltak for å hindre at en brann utvikler seg, sier han.
Gode rutiner med hensyn til brannhygiene er blant annet rydding og fjerning av brennbart materiale og avfall fra trefasader.
Øke brannsikkerheten
18. januar, like før midnatt, i 2014 startet det å brenne i Lærdal. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger totalskadd. Til sammen ble 70 personer hjemløse.
I etterkant av storbrannen satte regjeringen sikkerheten for verneverdige trehusbebyggelser på agendaen.
– Det satses stort for å øke brannsikkerheten i trehusbebyggelser, og regjeringen økte bevilgningene i fjor på grunn av det som skjedde i Lærdal. I år er det satt av tolv millioner kroner til å brannsikre tette trehusbebyggelser. Av disse er åtte millioner kroner fordelt, og 10 prosent av disse har gått til forskjellige prosjekter i Bergen, sier seksjonssjef Linda Veiby hos Riksantikvaren til NTB.
Veiby påpeker betydningen av å bevare norsk trehusbebyggelse.
– Den er en del av vår kulturarv og europeisk kulturhistorie, og derfor viktig å ta vare på.
– Men når det er sagt, sikres det mot brann først og fremst av hensyn til personsikkerhet, sier hun.
Brannfare
I 2005 begynte Riksantikvaren og DSB å registrere de 189 trehusbebyggelsene her i landet som verneverdige. Tre av fire kommuner betegnet den gang brannfaren i de historiske trehusklyngene som svært stor, stor eller middels, skrev Dagbladet i fjor.
I 2007 ble det utarbeidet en veileder om brannsikring, og kommunene ble anmodet om å lage helhetlige brannsikringsplaner.
– Det har de siste 10 årene vært mye fokus på å brannsikre tette trehusbebyggelser. Myndighetene har gjennom kartlegging og veiledning – om blant annet bybrannsikring – økt bevisstheten om dette, sier DSB-direktør, Hans Kristian Madsen.
En undersøkelse som ble gjort like før jul i fjor viste at halvparten av de 189 trehusbebyggelsene fortsatt ikke har brannsikringsplaner.
– Kommunene er ansvarlig for å følge opp og opprettholde kvalitet i bybrannsikringsarbeidet, og vi følger opp gjennom direkte tilsyn med de kommunale brannvesenene, avslutter Madsen.