Innlegg: Nye anskaffelsesregler med virkning fra 1. juli

Endringene innebærer en forenkling av anskaffelser under nasjonal terskelverdi, både for oppdragsgivere og leverandører. I det følgende vil vi kort omtale innholdet i de nye reglene.

Anskaffelser med en verdi under 100 000 kroner blir helt unntatt fra anskaffelsesregelverket
Anskaffelsesregelverket har tidligere omfattet anskaffelser fra første krone. For anskaffelser under nasjonal terskelverdi (500 000 kroner) har oppdragsgiver hatt betydelig fleksibilitet, men har måttet overholde de grunnleggende prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet, konkurranse og forholdsmessighet. Når anskaffelser under 100 000 kroner nå er unntatt fra forskriftene står oppdragsgiver fritt til å velge å inngå kontrakt med den de måtte ønske, uten plikt til å kontakte flere leverandører.

Departementet begrunner endringen med at innføring av dette unntaket vil redusere rettsliggjøringen av små anskaffelser, og oppdragsgiver vil slippe å måtte bruke unødvendige ressurser på å avklare hvilke regler som gjelder.

Reglene om merking og lukking av tilbud, oppdragsgivers registrering av innleverte tilbud og tilbudsåpning blir opphevet
Tidligere regelverk har vært kritisert for å være unødvendig komplisert, detaljert og formalistisk. Dette har i flere tilfeller ført til fordyrede innkjøp. Vi har blant annet sett flere eksempler på at gode tilbud er avvist på grunn av formalfeil. Endringene som nå er innført er ment å avhjelpe dette ved at tidligere regler med krav om at tilbud skal leveres i lukket og merket forsendelse nå er opphevet. Departementet mener det er tilstrekkelig at oppdragsgiver pålegges en plikt til ikke å undersøke tilbudenes innhold før tilbudsfristen har gått ut.

Reglene om registrering av innkomne tilbud og tilbudsåpning er også opphevet. Departementet mener at reglene fremstår som en unødvendig formalisering av hvordan oppdragsgiver skal håndtere tilbudene. Departementet påpeker at disse reglene vil snart bli utdaterte i forbindelse med implementeringen av de nye EU-direktivene om offentlige anskaffelser. Når tilbudene leveres elektronisk vil for eksempel registrering av tilbud foretas automatisk.

Kravet om fremleggelse av HMS-egenerklæring er fjernet for alle anskaffelser
Oppdragsgiver var tidligere pålagt å kreve at leverandørene fremlegger en egenerklæring som bekrefter at de vil overholde lovbestemte HMS-krav i Norge. Kravet gjaldt alle anskaffelser over 100 000 kroner. Departementet mener at en slik egenerklæring ikke er et effektivt virkemiddel for å sikre overholdelse av grunnleggende HMS-regler. Krav til ordnede HMS-forhold følger allerede av annet regelverk, og signering av en slik egenerklæring sier lite om hvordan HMS-arbeidet i praksis følges opp hos leverandørene.

De nye reglene innebærer at oppdragsgiver ikke lenger er forplikt til å etterspørre HMS-egenerklæring

Kravet om fremleggelse av skatteattest skal bare gjelde ved anskaffelser med en verdi over 500 000 kroner (mot 100 000 kroner i dag)
Etter tidligere regelverk har oppdragsgiver ved anskaffelser over 100 000 kroner hatt plikt til å kreve at samtlige norske leverandører som leverer tilbud fremlegger skatteattest for merverdiavgift og for skatt. Formålet med bestemmelsen har dels vært å sikre at en leverandør har økonomisk kapasitet til å oppfylle kontraktsforpliktelsene hvis han blir tildelt kontrakten, dels å bidra i kampen mot svart arbeid.

Beløpsgrensen for plikten til å kreve fremlagt skatteattest heves nå fra 100 000 til 500 000 kroner, som tilsvarer den nasjonale terskelverdien for kunngjøring. Etter departementets syn vil dette bidra til å redusere de administrative byrdene knyttet til de minste anskaffelsene og gjøre det mer attraktivt for leverandørene å tilby sine tjenester i dette segmentet.

Adgang til å foreta dekningskjøp ved avlyst konkurranse eller tvist som forsinker kontraktsinngåelse
Frem til nå har oppdragsgiver vært forpliktet til å følge de detaljerte prosedyrereglene i forskrift om offentlige anskaffelser del II dersom en konkurranse avlyses, eller dersom det har oppstått en tvist som forsinker inngåelse av kontrakt. Dette medfører at oppdragsgiver ofte ikke får dekket nødvendige anskaffelsesbehov på annen måte enn ved å foreta ulovlige direkte anskaffelser. I hvilken grad oppdragsgiver selv er skyld i situasjonen som har oppstått er uten betydning. Departementet har i tråd med Forenklingsutvalget foreslått at det innføres et eget unntak fra plikten til å følge prosedyrereglene i del II i slike situasjoner.

De nye reglene gir oppdragsgiver adgang til å foreta dekningskjøp uten å følge anskaffelsesregelverket. Departementet presiserer at unntaket kun gjelder i situasjoner hvor oppdragsgiver har et reelt behov som det er nødvendig å få dekket raskt. En slik kontrakt kan ikke ha lengre varighet enn det som er nødvendig for å gjennomføre en konkurranse i henhold til forskriften del II, og oppdragsgiver skal så langt det lar seg gjøre sikre konkurranse om dekningskjøpet.

Nye krav til lærlingordning
Kravet om bruk av lærlinger skal ikke lenger begrenses til bare å gjelde for norske leverandører. Oppdragsgiver kan nå stille krav til alle leverandører om at de skal være tilknyttet en læreordning. Dersom det stilles krav til bruk av lærlinger skal det også stilles krav om at lærlinger deltar i oppfyllelsen av den aktuelle kontrakten. Dette innebærer en innskjerping i forhold til dagens regelverk.

Rammeavtaler
De nye reglene innebærer en forenkling av reglene om bruk av rammeavtaler ved at det er angitt færre regler om hvordan avrop skal gjennomføres. Det presiseres at oppdragsgiver fortsatt må foreta avrop etter objektive regler som sikrer likebehandling av leverandørene.