Omstillingen mot bioøkonomi vil kreve ny kunnskap, forskning og innovasjon. Foto: Thomas Ekström / NIBIO.

Nytt norsk institutt for bioøkonomi

Forskning og verdiskaping på biologiske og fornybare ressurser blir viktig for Norge i tiden fremover. Det er bakgrunnen for tirsdagens etablering av NIBO, som blir et av de større forskningsinstituttene i landet.

- Vi trenger nye arbeidsplasser og verdiskaping som er basert på biologiske ressurser og ikke på fossile, sier adm. dir. i nyetablerte NIBIO, Alvhild Hedstein. Foto: Ragnar Våga Pedersen, NIBIO.

- Vi trenger nye arbeidsplasser og verdiskaping som er basert på biologiske ressurser og ikke på fossile. Politikerne har staket ut retningen, og NIBIO skal bidra med forskning, forvaltning og formidling. Det sier Alvhild Hedstein, som leder Norges nye forskningsinstitutt.

Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO, etableres onsdag 1. juli og får over 700 ansatte på 18 steder over hele landet. NIBIO eies av Landbruks- og matdepartementet, og er en fusjon mellom Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning).

Hva er bioøkonomi?

Bioøkonomi beskrives gjerne som en økonomi basert på biologiske råvarer. Det vi i dag ser på som avfall - for eksempel halm, hogst- og matavfall, blir foredlet og benyttet til energi og nye produkter.

- Alt dette er viktig, men NIBIO skal også bidra med forskning og nyskaping på andre spennende områder. Noen eksempler er plantedyrking i havet, produksjon av fiskefôr fra trær og vaksiner fra planter. Samtidig understreker Hedstein at det nye instituttet vil dekke alle områder innen landbruk, mat, klima og miljø.

- Det er veldig mange enkeltområder, men det overordnede målet er å utnytte ressursene på en effektiv men bærekraftig måte som sikrer miljø og gir oss trygg mat.

Det grønne skiftet

- Norge står foran det som omtales som et grønt skifte, med blant annet utfasing av fossile ressurser, heter det i en melding fra NIBO. Svaret ligger i bioøkonomien, og her har det nye instituttet sitt viktigste oppdrag, mener NIBIOs administrerende direktør.

- Bioøkonomien skal ikke bare redde oss ut av fossilavhengighet, men også bidra til å opprettholde og styrke velferdssamfunnets viktige goder, som utdanning og helsehjelp, både nasjonalt og globalt, forklarer Hedstein.

- Alt dette er en enorm utfordring, og omstillingen mot bioøkonomi vil kreve ny kunnskap, forskning, innovasjon og utvikling av nye bedrifter. Målet vårt med NIBIO er å skaffe til veie det viktigste kunnskapsgrunnlaget for et slikt grønt skifte, sier Alvhild Hedstein som leder Norges største tverrfaglige institutt - NIBIO.

Dekker hele landet
Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO – har hovedkontor på Ås, og er organisert i seks divisjoner med enheter over hele landet.

Nord-Norge: Svanhovd (Sør-Varanger), Holt i Tromsø, Bodø og Tjøtta (Alstahaug).

Midt-Norge: Steinkjer, Kvithamar (Stjørdal), Trondheim, Tingvoll.

Vestlandet: Bergen, Fana, Fureneset (Fjaler), Ullensvang, Særheim (Klepp), Landvik (Grimstad)

Østlandet: Oslo, Ås, Apelsvoll (Østre Toten), Løken (Øystre Slidre)

Bakgrunn
I 2014 vedtok Regjeringen å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) etableres 1. juli 2015, og blir et av Norges største forskningsinstitutt. NIBIO eies av Landbruks- og matdepartementet og skal dekke områdene landbruk, mat, klima og miljø. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

Styreleder for NIBIO er Victor D. Norman, med Alvhild Hedstein som adm.direktør.