Offentlig innkjøpspolitikk - igjen

For det er liten tvil om at det er mange uoverensstemmelser innen temaet offentlige anskaffelser. Det er heller ingen tvil om at kunnskapsnivået i beste fall er varierende. Noen bruker regelverket godt – mens andre bruker innkjøpsreglementet slik at det ofte oppstår juridiske konflikter.

Konfliktnivået innen bruk av offentlige anskaffelser har nok aldri vært høyere, og advokatene skrevet like mange timer. (Nylig ble Holmsbuseminaret utsolgt på rekordtid, nok en gang, så advokatene ser virkelig bygg og anlegg som et av sine viktigste områder).

Denne uken har Sarpsborg Arbeiderblad kjørt flere artikler rundt innkjøpspraksisen til Sarpsborg kommune. Her står blant annet Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) frem og kritiserer hvordan kommunen har kjørt sine innkjøp i forhold til ombyggingen og rehabiliteringen av gamle Sarpsborg sykehus. Her skal kommunen ikke ha benyttet Doffin ved utførelsesoppdragene, men EBA peker på at det derimot er valgt en praksis der hovedleverandøren (administrasjonsentreprisen) har fått oppdraget med å foreta brorparten av anskaffelsene i prosjektet. Kommunens eneste krav skal være at konkurransen om oppdragene må være god, og de mener de er innenfor regelverket

Dette er selvsagt problematisk på flere områder – ikke minst for de som ønsker å regne på jobbene. NHO sier til Byggeindustrien at de er krystallklare på at Doffin skal brukes, også for utførelsesentreprisene.

Eksempelet fra Sarpsborg er dessverre ikke enestående. Det finnes en lang rekke eksempler rundt om i kommunene. Noen av aktørene som mener at utlysningene ikke skjer etter boka sier klart fra mens andre lar det gå og velger å bruke ressursene andre steder. Det er ekstremt viktig at konkurransene som kan komme i konflikt med regelverket blir belyst, og om nødvending at man kjører sak på prosessen. EBA har derfor gjort en meget god jobb i Sarpsborg. Om ikke mange nok sier fra vil en praksis som er uheldig kunne fortsette. Det er også bare på denne måten at bevisstheten og kunnskapsnivået kan heves. Om feilaktig bruk av regelverket Ikke får konsekvenser vil vi ikke se noen endringer.

Mange velger å kjøre denne typen saker til KOFA. Problemet er at denne instansen i stor grad mistet sin verdi da den forrige regjeringen valgte å overflytte gebyrkompetansen til domstolene. Det betyr at klager nå må ta saksomkostningen og man mister selvsagt insitamentet for leverandørene. Nå kan innkjøper kun bli pålagt et overtredelsesgebyr.

Når man ikke kan oppnå en tungtveiende slutning velger mange å kutte KOFA – det ser vi på en dalende interesse rundt innmelding av saker. Det er derfor ekstremt viktig at KOFA får gebyrkompetansen tilbake. I et høringsforslag, som har frist 17. august, ligger det inne at KOFA skal få tilbake gebyrkompetansen, samt at der det er alvorlige overtredelser skal KOFA få mulighet til å kjøre saken for domstolen og få kontrakten hevet. Det vil være en stor fordel for praksisen rundt offentlige innkjøp – og det vil være nyttig for alle parter. Slik det er i dag har det å vinne frem i KOFA liten verdi, annet enn å kunne vise til at man faktisk hadde rett – og eventuelt være et bidrag i bevisbyrden om man tar en sak til domstolene. Nå velger mange heller å gå rett til domstolene, men her er selvsagt terskelen for å gå inn også langt høyere enn å bringe en sak inn for KOFA.

Vi venter dermed i spenning for å se hva som kommer ut av denne høringen. Det er i hvert fall ingen tvil om at vi trenger et sterkt KOFA som en instans i det offentlige innkjøpsregimet i Norge.