Skanska Norge krevde 50 millioner. Resultatet ble kun 3 millioner etter at entreprenøren ble dømt til å betale motpartens saksomkostninger på 3,2 millioner.

– Vi er uenig i jus og utmåling. Derfor har vi valgt å anke dommen, kommenterer Steinar Myhre, konserndirektør for anlegg i Skanska Norge, overfor Byggeindustrien.

Holm-parsellen

Skanska krevde vederlagsjusteringer begrenset oppad til 50 millioner samt 25 ukers fristforlengelse i forbindelse med entreprisekontrakten for driving av tunnel på dobbeltsporet jernbane Holm-Nykirke i Vestfold, den såkalte Holm-entreprisen. Kravet baserte seg på at entreprenøren møtte på betydelig dårligere fjell enn det var grunn til å regne med ut fra de opplysningene byggherren Jernbaneverket ga ved anbudsinnbydelsen.

Disse var basert på et relativt omfattende dokument på 24 sider utarbeidet av Multiconsult der det viktigste er to beskrivende deler som gjelder grunn- og grunnvannsforhold og deretter en vurderende del.

Kontraktsforhold

Anbudsinnbydelsen bygde på at det skal gis tilbud på en utførelsesentreprise basert på enhetspriser og ekvivalenttid. Dette er et system som skal sikre at entreprenøren skal få betalt for de arbeider som faktisk utføres dersom det viser seg at mengdene avviker fra det som var lagt til grunn.

Kontrakten mellom Skanska og Jernbaneverket som ble undertegnet sommeren 2010, var Jernbaneverkets standardkontrakt som er basert på første utgave av NS 8405 Norsk Bygge- og anleggskontrakt fra 2004. Kontraktssummen var på 382 millioner kroner eks. mva.

Innrømmet noe

Jernbaneverket innrømmet Skanska tilleggsvederlag basert på kontraktens priser for ekstraarbeider som ble notert mens tunnelarbeidene pågikk samt en tilsvarende fristforlengelse. Utbetalt beløp var 3,6 millioner kombinert med en aksept på 3,34 ukers fristforlengelse.

Eter diverse korrespondanse avslo Skanska dette tilbudet. Under avsluttende forhandlinger kom Jernbaneverket med et forlikstilbud på vel 9,1 millioner kroner som fullt og endelig oppgjør. Heller ikke dette tilbudet ble aksepterte og vederlagsstriden endte derfor for domstolen.

Dommen

Nordre Vestfold Tingrett kom til at Skanska har krav på et tilleggsvederlag utover det beløpet Jernbaneverket allerede hadde utbetalt, men med langt lavere sum enn det entreprenøren krevde. Retten konkluderte også med at Skanska har krav på lengre fristforlengelse i sluttoppgjøret enn de 3,34 ukene Jernbaneverket hadde innrømmet dem.

Retten la til grunn at det avtalte vederlaget for stopptid og vederlag for merarbeider basert på kontraktens priser, ikke ga Skanska full dekning for merarbeider og de merutgifter de vanskelige fjellforholdene førte med seg. Retten beregnet dette delvis skjønnsmessig til 6.250.000 kroner.

Retten la også inn reviderte ekvivalenttider som er gunstigere for Skanska og ga 10,04 ukers fristforlengelse på dette grunnlag.

Saksomkostninger

Retten kom fem til at ingen av partene hadde fått fullt medhold i vederlagssaken, men at Jernbaneverket har fått medhold av betydning. Også i kravet om fristforlengelse fikk Jernbaneverket medhold av betydning da retten delte oppfatningen om beregning ut fra ekvivalenttidssystemet og ikke at den sulle baseres på inndriften i tunnelen. Retten la også vekt på at den tapende part hadde avslått et rimelig forlikstilbud. En slik samlet vurdering mente så retten ga tungtveiende grunner for at Skanska skulle dekke motpartens saksomkostninger som ble satt til 3.276.967 kroner.

Erstatning - vederlag

I dommen drev også retten litt voksenopplæring om finanskostnader/forsinkelsesrente etter at Skanska også hadde krevd avsavnsrente siden betalingen kommer lenge etter at utgiften er pådratt. Etter rettens mening er dette et erstatningskrav, og ikke et vederlagskrav. Det betyr at i følge kontraktens system er det vederlaget som skal justeres, og et vederlagskrav er ikke forfalt før det er fakturert.

Retten påpeker at rettspraksis om avsansrente gjelder oppgjør etter NS 3430. I denne saken er det imidlertid NS 8405 som ligger til grunn. Etter NS 3430 har entreprenøren krav på å få dekker merutgifter, dvs. et erstatningskrav, i situasjoner som i denne saken. Men etter NS 8405 har Skanska krav på vederlagsjustering. Det dreier seg om to prinsipielt ulike måter å beregne godtgjøring på. Når NS 8405 har endret selve beregningsmåten, kan man ikke ta med krav som reelt sett er erstatningskrav uten at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Noe slikt grunnlag er ikke påberopt, står det å lese i dommen.