Det kom slett ikke som noen overraskelse at Siraj ble valgt av styret til å lede Oslo Bolig og Sparelag videre inn i en ny tid. Han har allerede bygget opp en fartstid på 11 år i OBOS, og har siden 2014 sittet som NK til Mæland. Gjennom flere ulike stillinger i organisasjonen har han fått et godt innblikk i hvordan den fungerer og hva som skal til for å bygge videre på det som har vært. For det er selvsagt en stor oppgave han nå har tatt på seg, og det en markant lederskikkelse Siraj skal ta over etter. Vi vil tro Mæland også selv har kommet med viktige innspill i prosessen og han vet selvsagt hva som kreves. Det finnes nok derfor ikke noen som passer bedre til å føre arven etter Mæland videre enn nettopp Siraj.

OBOS vil på mange måter gå inn i en ny tid med Siraj ved roret. Mæland har bygget opp OBOS slik vi kjenner det i dag. Han startet i organisasjonen i 1980, og ble sjef i 1983. Da hadde de 150.000 medlemmer, et årsresultat på 8,76 millioner kroner, 300 ansatte og en egenkapital på 26,9 millioner kroner. I fjor hadde de ca. 370.000 medlemmer, et årsresultat på 2,2 milliarder kroner, 2.207 ansatte og en egenkapital på hele 9,3 milliarder kroner De har virksomhet i en rekke byer og er Nordens største boligbygger og har en rekke datterselskaper. Ikke minst er de også en aktiv eier i flere selskaper og sitter for eksempel på kjempeverdier som storaksjonærer i to av landets største entreprenører, med et eierskap på 23 prosent i Veidekke og 22,1 prosent i AF Gruppen. Virksomheten treffer også langt bredere enn tidligere – de er egentlig ikke til å kjenne igjen fra tiden da Mæland overtok lederrollen.

Det var spesielt opphevelsen av prisreguleringen på borettslagsboliger som virkelig satte fart i utviklingen til giganten. Med sin store medlemsmasse, boligbase, bunnsolide økonomi og store eierskap i næringen er OBOS kanskje den aller viktigste aktøren i norsk byggenæring. Nå skal Siraj bygge giganten videre, og det skal bli spennende hvilken retning utviklingen nå vil ta, men det er ingen ting som tyder på at organisasjonen vil bli en mindre viktig enn hva vi ser nå. Vi vil tro det kan komme både flere strategiske oppkjøp og det kan muligens også blir en enda sterkere inntreden utenfor landets grenser enn hva vi ser i dag.