Bryne vgs

Den nye skolen er ført opp i tre hoved-
entrepriser og to tekniske totalentrepriser, en organisering som ifølge prosjektleder Jørgen Skar har fungert meget godt.

Fakta

Sted: Bryne
Prosjekttype: Nybygg, skole
Totalkostnad inkl mva:
600 millioner kroner
Bruttoareal: 19.000 kvm
Tiltakshaver:
Rogaland fylkeskommune
Byggherreombud:
Norconsult og Sweco
Hovedentreprenør tett hus og utomhus: Kruse Smith Entreprenør
Hovedentreprenør byggfag: Faber
Teknisk totalentreprenør: DNF
Byggeledelse: Epcon
Arkitekt: Asplan Viak
Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeid: Risa l Anleggsgartner: Bjørns Hage & Anlegg l Betong-
elementer: AS Betong l Utv stålarbeid: Stålteknikk og IKM Stål & Fasade l Innv stålarbeid: SL Mekaniske l Taktekking: Icopal Tak l Stålrekkverk/aluminium: Rubicon l Tømrer: Front Bygg Stavanger l Himlinger: Veggsystemer l Maler: Lund & Våland l Gulvlegger: T Lund l Murer: Waldeland & Varhaug l Flislegger: Lund mur og flis l AV-utstyr: Atea l Branntetting: Firesafe l Lås og beslag: Låsservice l Fast inventar: ST Skolemøbler l Storkjøkken: Norrøna l Kontormøbler: AGG Kontormøbler l Auditoriumsinnredning: Skeie

De fem hovedentreprisene er grunnarbeider (Risa), tett bygg og uteområder (Kruse Smith Entreprenør), inn-
vendige byggfag (Faber Bygg), DNF har tekniske totalentrepriser på elektro og VVS. Jørgen Skar sier at det har vært klare grensesnitt mellom hovedentreprisene, noe som har bidratt til at prosjektet har blitt vellykket.

19.000 kvadratmeter
I vår ble to bygg på til sammen 19.186 kvadratmeter BTA fullført. Et tredje bygg på 9.062 kvadrat-
meter BTA skal ha byggestart i sommer og stå ferdig om to år. Da vil skolen romme 1.550 elever. Tiltakshaver er Rogaland fylkeskommune. Byggene er tegnet av Asplan Viak, som også har vært totalrådgiver for de fleste fag utenom RIV og RIE. Totalkostnad er 605 millioner kroner inkl mva. Byggestart var i august 2012 og byggene ble tatt i bruk i juni i år.

Skole i park
Seniorarkitekt Odd Øverdahl i Asplan Viak forteller at utgangspunktet var å skape sammenheng mellom nye skolebygg og et sammenhengene grøntdrag som går fra nord til sør, med noen tverrdrag.
– For å få dette til måtte vi dele bebyggelsen i flere bygg. Hvert bygg er enkeltskåret med referanse til Brynes industri- og gründerkultur. Ved plassering av byggene måtte ta hensyn til solforhold og fremherskende vindretninger. Vi måtte også forholde oss til høyhuset og Garborg-senteret som ligger nord for skoleområdet og vi måtte løse lokale trafikale utfordringer, sier Øverdahl.
Han sier at den største utfordringen var å tilrettelegge for intimitet i en skole med 1.550 elever.
– Åpenheten rundt byggene gjør at de virker mindre en de er. Vi har også laget en rasjonell plan med luftige allmenninger inne i byggene som kan tas i bruk på ulike måter, sier Øverdahl.

Mørk tegl
Bryne vgs ligger på grunn av stabil morene. Det er radonduk og rør for fremtidig radonventilering under byggene.
Begge byggene er rektangulære og har fire etasjer. Kjernene er plasstøpt, mens resten av bærekonstruksjonen består av prefabrikkerte søyler, dragere og hulldekker. Takene er flate, isolerte og tekket med takbelegg. Fasadene har bindingsverk og forblending av mørk tegl.
De fleste gulvene har linoleumsbelegg med ledelinjer. I våtrom er det vinylbelegg på gulvene. Innvendige vegger er enten i frilagt betong eller har plater med fibersement. Jørgen Skar begrunner valget av fibersementplater med behov for overflater som holder over tid og som enkelt kan skiftes ut ved behov.
Det er systemhimlinger i klasserom og korridorer og i stor grad åpne himlinger i fellesareal.
På taket av Bygg A ligger det et teknisk bygg på 950 kvadratmeter. I Bygg B ligger teknisk rom i første etasje. For å unngå fukt i konstruksjonene fikk byggene tidlig et ekstra lag byggelagstekking. Byggene er trykktestet og har en luftveksling på 0,44 (Bygg A) og 0,38 (Bygg B) per time. Vinduene har en U-verdi på 0,8.
Solavskjerming skjer med automatiske utvendige persienner som kan overstyres individuelt. Det er veggelementer og flåter i himlinger i fellesareal for å dempe støy.
Nord for skoleområdet er et parkeringshus under oppføring der skolen får disponer 20 biloppstillingsplasser.


Alle tekniske fag
Prosjektsjef Frode Dysjaland i DNF forteller at bedriften har utført alle tekniske fag og at arbeidene har gått bra. På spørsmål om skolebyggene har spesielle tekniske løsninger trekker Dysjaland frem vindturbinene, solfangerne, solceller, geobrønner med varmepumpe, gasskjeler og system for gjenvinning av kjøling.
Hovedoppvarming skjer med radiatorer og gulvvarme basert på varmepumpe mot 33 borehull til cirka 200 meter.
– I den varme årstiden kan overskuddsvarme lagres i fjell-
grunnen og så tas ut resten av året, sier Dysjaland.
Byggene er i energiklasse A og har et beregnet energiforbruk på 79 kWh per kvadratmeter per år. Ventilasjonen er balansert og har effektiv varmegjenvinning. Kjøling skjer via ventilasjon. På kjøkkenene er det glassrørsveklsere som er lette å holde reien og har meget god virkningsgrad.

Vindturbiner og solfangere
På taket av Bygg B står det fire vindturbiner som skal brukes i naturfagundervisningen. Det står også to typer solfangere; plane og vakuumbaserte. De har like stort areal og skolen ønsker å finne ut hvilken type som er mest effektiv.

Paviljonger av stål
Sør for Bygg A og vest for Bygg B ligger det et parkområde med sittegrupper, beplantning og rennende vann. Parken skal forlenges nordover på østsdien av Bygg A. Marit Ånestad har designet tre paviljonger i stål som skal stå i parken mellom byggene. På paviljongene skal sangtekster av de lokale musikerne Kaizers Orchestra, Tønes og Skambank preges inn.


Flere prosjekter