Overhalla barne- og ungdomsskole

Foto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje IndgjerdFoto: Terje Indgjerd

Dette er den største byggeoppgaven nord-
trønderkommunen Overhalla, nabokommune til Namsos, noen gang har tatt på seg. Når skoleelevene i grunnskolen møtes til sin første skoledag 18. august, møter de en av de mest moderne skolene i landet. Ikke minst gjelder det energibruken.

FAkta

Sted: Overhalla
Prosjekttype: Undervisningsbygg
Bruttoareal: 3.150 kvm
Byggherre: Overhalla kommune
Totalentreprenør: Byggmesteran
Kontraktssum inkl. mva:
86 millioner kroner
Arkitekt: HUS arkitekter
Landskapsarkitekt: PLAN arkitekter
Byggherreombud: Trønder-plan
Prosjekteringsgruppeleder og totalrådgiver: Sweco Norge
Underentreprenører/leverandører: Isolasjon, radon, betonggulv, avretting: Tiller Vimek l Grunnarbeid: J Barlien Transport l Betongarbeid: GB Entreprenør l Elementer: Overhalla Betongbygg l Maling og byggtapetsering: Enes & Olsen l Mur/puss: Erling Nilsen l Rørlegger: Namdal VVS-teknikk l Ventilasjon: Aircomfort Trøndelag l Elektro: NTE Elektro l Stål: Røra Mek l Tak: Mestertak l Glass/aluminium: Grøtan Glass l Himlinger: Modulvegger l Blikkenslager: Børstad Blikk l Gulv-
arbeider: RS Gulv l Solcelleanlegg: FUSen

Trøndelag og Namdalen er ikke kjent for å være blant de mest solrike regioner i Norge. Regn og snø er mer vanlig enn strålende solskinnsdager. Likevel valgte kommunestyret dristig da de for tre år siden etter ti års diskusjoner og dragkamp bestemte seg for å bygge ny skole. Nyskolen skulle bygges etter passivhusstandard, med solceller på taket, og nytt biobrenselanlegg vegg-i-vegg med skolebygget. På taket er det også montert en reversibel varmepumpe. Alt dette i tråd med kommunens ambi-
siøse klima- og energiprogram. Bioanlegget skal også dekke varme-behovet for det eksisterende bygget til ungdomsskolen og svømmebassenget som holder til i nabobygget. Skulle alt dette mot formodning svikte finnes det også en elektrokjel som en siste mulighet for å sikre nok varme.
– Kravene til passivhus har blitt mer enn overoppfylt, forteller kommunens prosjektleder Roger Johansen til Byggeindustrien.
Varaordfører og leder i byggekomiteen, Ragnar Prestvik (Ap) opplyser til Byggeindustrien at Overhalla kommune har satt seg ambisiøse mål på miljø- og klimasiden. Derfor var passivhus et naturlig valg. Tidligere har kommunen bygd ny barnehage, også det med passivhusstandard. Enda en ny barnehage med plass til 140 barn er på planleggingsstadiet, og selvsagt skal også den bygges etter tilnærmet nullenergistandard.

Fornybart over hele fjøla
Nybygget på 3.150 kvadratmeter har fått energimerke A der over 70 prosent av energien til oppvarming kommer fra fornybar energi. I denne sammenhengen regnes i Norge ikke vannkraft som fornybart ettersom det aller meste av vår el-produksjon som kjent kommer fra vannkraft som selvsagt er fornybar energi så godt som noe. Vind, sol, og lignende blir derfor i Norge ofte kalt «ny, fornybar energi».

I Overhalla er det sol og bio.
Solcellene på taket av skolen er på 300 kvm, og gir en strømproduksjon på 50.000 kilowattimer (kWh) i året. Strøm blir det selv om det er overskyet, og størst er strømproduksjonen på solrike dager om våren før snøen ennå ikke har smeltet helt, opplyser Roger Johansen, teknisk sjef i Overhalla kommune. Solcelleanlegget er levert og montert av det tyske firmaet FUSen. Anlegget i Overhalla er i følge opplysninger fra firmaet selv det niende største i Norge, og det største i Nord-Trøndelag. Likevel var ikke det nok til å få full støtte fra Enova fordi Enova mente anlegget ikke var nyskapende nok. Det er selvsagt kommunen ikke enig i. Hele solcelleanlegget har kostet nær én million kroner, og teknisk sjef Johansen regner med at investeringen etter en tid vil bli lønnsom.
Om sommeren når skolen står tom, er det inngått avtale med NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) om at de skal kjøpe overskuddsstrøm fra skoletaket. Dette er den første kontrakten om kjøp av solenergi som NTE har inngått.
Solenergi er likevel ikke nok til lys og varme i en kommune som ligger ganske nær Norges midtpunkt. Derfor er det bygd et helt nytt bio-brenselanlegg i tilknytning til skolen. Ikke minst vinterstid er det behov for ekstra varme. Biobrenselanlegget skal drives med trepellets og har en silo som rommer 50 kubikkmeter. Akkurat nok til å gi plass for et kontainerlass i måneden. Fra biobrenselanlegget bare ti-tolv meter fra skoleveggen, er det lagt rør inn til alle rom i både nybygget og den eksisterende ungdomsskolen.

Slik blir nyskolen
Den nye skolen er bygd i to etasjer og har ingen kjelleretasje. Det er flust opp av parkeringsmuligheter utendørs, og i tilknytning til det store idrettsanlegget som er nærmeste nabo til skolen. Skolen skal gi plass til 230 elever på de sju første klassetrinn. Ungdomsskolen som er det nyeste av de fire gamle skolebygningene, ble rehabilitert i 2009, er nå knyttet sammen med den nye skolen. De tre gamle skolebygningene fra henholdsvis 1940, 1952 og 1963, skal alle rives.
– I forbindelse med planleggingen av den nye skolen, ble også rehabilitering av den gamle bygningsmassen vurdert. Dette ble imidlertid forkastet ettersom vi ser på skolen i en livstidssyklus, og da holdt det ikke med rehabilitering. Samtidig var de gamle skolebygningene ikke i tråd med de krav en stiller til et moderne skolebygg i dag, opplyser byggekomiteens leder.
Grunnen skolen står på, består utelukkende av sand, og bygget er fundamentert med plasstøpt betong direkte på grunnen. Resten av betongbruken er prefabrikkert betong i vegger, og huldekker i tak og etasjeskiller, levert av det lokale firmaet Overhalla Betongbygg. Stål er brukt i mindre grad.
Det man spesielt legger merke til utenfra, er fasaden som består av marmorbekledning i et bestemt mønster. Overhalla Betongbygg har levert slipte marmorplater, opp til 9 meter høye, og 3,6 meter brede. De tyngste veier nær ti tonn hver. Den spesielle fasadebekledningen er utarbeidet i et samspill mellom kommunen som byggherre, HUS arkitekter, totalentreprenør Byggmesteran og Overhalla Betongbygg.
Det siste firmaet har også stått for en annen nyskaping når det gjelder passivhusstandard, i følge prosjektleder for Byggmesteran, Per Ivar Lustad. Innenfor fasaden er ytterveggene tredelt, med to lag betong, og mellom disse et 25 cm lag med isolasjon (steinull). Til sammen er tykkelsen på ytterveggene 45 cm. Glass er det brukt en god del av. Også der har man holdt seg til passivhusstandard.

Innholdet
Bygget består i hovedsak av klasserom og spesialrom for kulturskole og musikkundervisning, og med et stort amfi i midten som er det dominerende og mest synlige element i bygget. I tillegg er det en del kontorer.
Første etasje inneholder ekspedisjon og skoleadministrasjon fordelt på seks kontorer. I denne etasjen holder også kulturskolen til med sine spesialrom, blant annet for musikk. Også hovedbiblioteket for Overhalla kommune skal ha plass her, og blir flyttet fra kommunens rådhus/administrasjonsbygg der det holder til i dag. Her er det også to klasserom for de to minste klassene. Det dominerende rommet er som nevnt aulaen med et stort amfi i mørk parkett. En skyvevegg kan knytte amfiet til musikkrommet som er plassert like innenfor amfiet når det er behov for plass til større arrangementer.
I andre etasje er det i hovedsak klasserom for de fem øverste klassene. Det er fire klasserom, hvorav to kan deles med skillevegger. Også i andre etasje er det klasserom for kunst- og håndverksfag. Her har også lærerne sine arbeidsrom. Det er også lagt inn ti grupperom, ett for hver klasse. Innendørs er det brukt en gråhvit maling, mens ytterdører og rekkverk i amfiet har fått en knallgrønn farge. Interiøret til tre millioner kroner, som ikke var på plass da vi var der, blir i rødt og gult.

Prisen
Etter mange års politisk diskusjon i kommunen, ble den endelige beslutning om nybygg tatt i 2012, og kommunens faste byggekomité engasjert. Det var ikke minst kostnad og størrelse som vakte mye diskusjon. Da beslutning ble tatt, var budsjettet på 75 millioner kroner, men denne rammen ble forhøyet med 30 millioner kroner like før anbudsprosessen startet. Tre byggefirmaer ble plukket ut etter en prekvalifiseringsrunde der Verdalsfirmaet Byggmesteran AS til slutt ble valgt ut som totalentreprenør med en kontraktsum på 86 millioner kroner inklusive merverdiavgift (mva). Etter diverse ekstraarbeider blir sluttsummen nærmere 95 millioner.
Kontrakten ble undertegnet i mars 2014 der kravet var ferdigstillelse til skolestarten sommeren i år.
I mai 2014 tok byggearbeidene til slik at det har tatt drøyt ett år å gjøre ferdig skolen. Ved dette skoleårets slutt er det stort sett bare utearbeider og møblering som står igjen. 10. august skal alt være ferdig til skoleelevene kommer en uke senere.

Samspillmodellen
Kontrakten med totalentreprenør er utarbeidet etter samspillmodellen. Det betyr at totalentreprenør har hatt en viktigere rolle enn det som er vanlig. Blant annet er det de som har hatt ansvaret for utforming og valg av arkitektfirma. Det er Hus Arkitekter og Plan arkitekter i Trondheim som har hatt denne oppgaven, men Byggmestran har kommet med mange innspill både før og under byggeperioden. Fra alle hold i dette byggeprosjektet blir det understreket at det har vært et godt og givende samarbeid mellom byggherre, totalentreprenør og underentreprenører. På det meste har det vært 65 personer i arbeid med bygget, halvparten fra totalentreprenørens eget firma. Det er ikke meldt om noen skade som har ført til fravær det drøye året bygget har vært under oppføring.
Byggmesteran og Overhalla kommune har i stor grad satset på lokale entreprenører og leverandører. J. Barlien transport har stått for alt grunnarbeid, mens GB-entreprenør, også det fra Overhalla, har hatt ansvaret for plasstøpingen. NTE Elektro har levert alt elektronisk utstyr, mens Aircomfort Trøndelag fra Verdal har levert og montert alt av ventilasjon og rør. VVS-leveransene er det Namdal VVS teknikk fra Snåsa som har stått for. Arbeider med gesimsbeslag og vindusbeslag i eloksert aluminium, med skjul innfesting, og noe innvendig beslag er gjennomført av Børstad Blikk. All flislegging er utført av firmaet Murmester Erling Nilssen, også det et Overhallafirma, og alt malingarbeid er utført av Enes & Olsen i Steinkjer, mens Sweco har hatt ansvaret for prosjektering av alle fag.
Byggefirmaet Byggmesteran holder til daglig til i Verdal, og har eksistert i elleve år. Firmaet, som i stor grad satser på tømrerarbeider, har 65 ansatte og hadde en omsetning i fjor på 170 millioner kroner. Trøndelagsfylkene og Jämtland, spesielt da Åreregionen, er de viktigste markeder. Firmaet eies av Egil Grande og Torbjørn Leirset.


Flere prosjekter