Redningsaksjon for en gammel syrin

For en tid tilbake fikk vi nyheten fra Skog og landskap om at gamle syriner er i salg, og dette vakte stor oppmerksomhet og interesse blant hagefolket.

Her kommer en historie om hvordan en gammel syrin fra 1900-tallet ble reddet, etter at stammen knakk i våres.

Artikkelen er først publisert hos Skog og landskap.

Uranienborgveien 2 er en praktfull byvilla som ble oppført i 1887. Den ligger rett bak Slottsparken og er bygget i mur, to etasjer høy og med et asymmetrisk plassert tårn. Fra 1910 av har bygningen vært leid ut til ambassader og organisasjoner. Under 2. verdenskrig var det en offisersklubb for Gestapo i bygningen. I dag har organisasjonene Fritt ord og Norsk Faglitterær Forfatterforening sine kontorer her.

I forhagen mot Parkveien ble det plantet syriner, trolig rundt år 1900 da eiendommen ble kjøpt av godseier Odilon B.H. Hanneborg. Det finnes et fotografi fra ca. 1895, og på det kan vi ikke se noen busker rett foran huset. I dag vokser det rundt 12 ulike, gamle syriner i hagen, og flere av dem har vokst til en anselig størrelse, 6–8 m høye og med stammemål på opptil 70 cm. Noen har etter hvert fått svært skjev vekst.

Redningsaksjon
6. mai brakk plutselig stammen på en av syrinene. Syrinen hadde oppført seg merkelig før dette, for den hadde satt i gang med å blomstre, minst to uker før de andre. 

Vaktmester Bjørn Bjerén hadde lagt merke til det som hadde skjedd og måtte ta ansvar for hva som skulle gjøres med syrinen. Han konsulterte sin forgjenger i vaktmesterjobben, sin egen far Terje Bjerén, for å finne ut om det på noen måte var mulig å redde den planten som hadde brukket, og om det var mulig å bruke noen av greinene til formering, enten som stiklinger eller som podekvister.

Dagen etter at skaden hadde oppstått ble det gjennomført en befaring i regi av Norsk Genressurssenter. Da var blomsterkvastene fremdeles relativt friske og kunne fotograferes og brukes til identifisering.

Stammen på det skadede treet ble sagd av under bruddstedet, og det var mulig å spare én opprett grein. Det bør nå være gode muligheter for at stammen og greinen overlever i enda noen år, og da kan det tas plantemateriale til formering. Det er verd å forsøke med stiklingsformering, men poding er i alle fall mulig.

’Mme. F. Morel’
På grunnlag av gartnerkataloger fra rundt 1900 ble mistanken vakt om at dette kunne være vulgaris-sorten ’Mme F. Morel’ fra 1892. Den er kjennelig blant annet på den mørkt blårøde fargen på knoppene og lyst blålilla blomster. 

Enkeltblomstene har også en spesiell form. Dette er en god sort som riktignok ikke er omtalt i norsk hagelitteratur, men likevel var i salg i Norge i noen år før og etter 1900.

Ved sammenlikninger med foto i boken Lilacs – A Gardeners encyclopedia av John L. Fiala og Freek Vrugtman fra 2008 ble mistanken bekreftet. Fotografiene på internett var derimot ikke til noen hjelp. De syrinene som er gjengitt på nettet som ’Mme F. Morel’, har så forskjellig utseende at de umulig kan være av samme kultivar.

Tidsriktige planter
Eierne ønsker å bevare de gamle og tidsriktige plantene rundt bygningen, og det er det de store syrinene som gjør mest av seg. I vaktmester Bjørn Bjerén har de en person som ser verdien i tradisjonsrike hageplanter. Etter årets blomstring vil han beskjære flere av syrinene, slik at kronene får en mer harmonisk tyngdefordeling og ikke så utsatt for å brekke.

Bjørn Bjerén har ikke spesiell gartnerutdannelse, men har sin egen hage og ellers et våkent blikk for planter og sammenhenger i naturen. Derfor steller han denne hagen i Uranienborgveien på en måte som ikke belaster insektliv og fugler.

Fra en oppmerksom leser av artikkelen om syriner på Genressurssenterets nettsider, har vi fått tips om at det på Ormøya i Oslo skulle finnes en svært gammel syrin som liknet svært på den persiske syrinen (Syringa x persica) ved Strandsitterhuset på Konglungen. Ved besiktigelse viste det seg å være samme slag.

Denne syrinen var oppstammet med en enkelt stamme og sikkert tre meter høy, men hadde det samme bladverket og de samme korte blomsterklasene. Noe annet de viste seg å ha felles var familietilknytning til familien Koch/Kock.

Syrinen på Konglungen skulle ha kommet fra Madam Kock, mens syrinen på Ormøya vokste på en eiendom som ble kalt ”Kock-haven”. Her må det være en sammenheng som det kunne være morsomt å finne ut av. DNA-prøver kunne kanskje vise om de to persiske syrinene har samme opphav. Stammen på den persiske syrinen i Kock-haven er grov og gammel. Foto: Knut Langeland

Gamle planter må fornyes
I all plantebevaring er det viktig å ta vare på trærne der de vokser og dessuten å formere dem opp så man har planter til å fornye/supplere dagens individer. For amatører er det ikke så mange måter å formere plantene opp på. Frøformering kan man ikke bruke, for frøavkom vil ikke bli identisk med morplanten. Man kan pode kvister inn på en passe grunnstamme, men dette er likevel ikke helt lett å få til for vanlige amatører.

Det som er lettest å få til for hobbyhagebrukere, er med grønnstiklinger rundt sankthans. Da tar man skuddene når den nye veksten er fast og fin og brekker når man bøyer på den. Man skjærer lange stiklinger skrått av rett under et bladfeste og med to–tre bladfester over. Man fjerner de nederste bladene og kanskje også toppen av stiklingen. Hvis toppen er svært myk, bør den klippes av, ellers kan den begynne å råtne og skade stiklingen.

Flere tips
Det er en fordel å bruke rotningshormon. Det lages et hull i jorden til stiklingen før den settes to tredeler dypt i fuktig såjord. Trekk en plastpose over potten og sett den lyst, men ikke i direkte sol. Stiklingene roter seg raskere med undervarme.

Det skadde syrinen bak slottsparken vil sikkert leve i mange år til, slik at det er tid til å forsøke forskjellige metoder for å bevare plantematerialet.

For noen år siden laget artikkelforfatteren i samarbeid med Genressurssenteret veiledningsheftet Ta var epå plantene. Her finnes endel tips om hvordan ulike planteslag kan tas vare på, oppformeres og fornyes. Heftet kan lastes ned som pdf-fil nedenfor. Genressurssenteret har fortsatt noen trykte eksemplarer som kan sendes ut på forespørsel.

Ellers finnes tips i heftet Ta vare på gamle planter.