Norske demninger må rustes for nytt klima

NVE har sett på sikkerheten ved demninger over hele Norge og konkluderer med at flere anlegg er sårbare for framtidige flommer.

– Vi ser en eldrebølge blant damkonstruksjonene, og vi står foran kjempestore investeringer i årene som kommer, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i NVE.

En undersøkelse fra Energi Norge viser at kraftprodusentene regner med å investere nærmere 10 milliarder kroner i sikring av betong- og steinfyllingsdemninger de neste ti årene. Over 80 prosent av kostnadene er påvirket av nye krav i damsikringsforskriften, får NTB opplyst hose Energi Norge.

I arbeidet med Klima i Norge 2100 har NVE sett på hvordan klimaendringene påvirker demningene i landet. Sanderud peker på at en av de viktigste konsekvensene av klimaendringer er at vi får mer nedbør.

– Det fører til økt belastning på noen av demningene, og vi vil derfor holde nøyere og mer målrettet tilsyn med disse framover, sier Sanderud, som deltar på den internasjonale damkongressen ICOLD i Stavanger denne uka.

445 av demningene har 20 eller flere hus som ligger utsatt til ved eventuelle demningsbrudd.

– 174 av disse igjen er vurdert å få økt belastning framover, sier Sanderud.

De fleste demningene rundt om i Norge er bygget mellom 1950 og 1980.

Sanderud understreker at ingen av demningene anses som farlige i dag, men at NVE vil holde et bedre og mer målrettet tilsyn med anleggene enn før.

– Vi kommer til å ha økt oppmerksomhet mot et antall demninger. Vi vet at flomfaren øker spesielt på Vestlandet, Nordvestlandet og Helgelandskysten, sier han.

– Folk skal vite at de skal kunne sove godt om natten, legger han til.

– Men målet er å få opp alle på samme sikkerhetsnivå. Som tilsynsmyndighet må vi få eierne, det vil si kraftleverandørene og kommunene, til å se framover. De må ta kunnskapen om økt flomfare innover seg, sier hun.

Energi Norge understreker også at demningene i utgangspunktet er sikre.

– Vi er opptatt av at risikovurderinger og sikkerhetstiltak må baseres på den nyeste kunnskapen, derfor er vi i dialog med NVE for å finne de beste løsningene når mange demninger nå skal rehabiliteres, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge

– Målet er å finne fram til tiltak som gir trygge demninger til en lavest mulig kostnad for samfunnet, legger hun til.