- Utenlandske entreprenører har få tilpasningsproblemer

– Vår opplevelse er at de utenlandske entreprenørene ikke har de store tilpasningsproblemene. Det er selvsagt kulturforskjeller, men de som kommer til Norge er i stor grad internasjonale selskaper som er vant til å tilpasse seg nye markeder og en annen arbeidskultur, sier Sandvin til Byggeindustrien.

Mener byggherrene må ta ansvar

Byggeindustrien har tidligere intervjuet administrerendedirektør Christian Nyborg i Frisk Bris Consulting og administrerende direktør Sigve Mauritzen i Norse Consulting, som samarbeider om å bistå spanske entreprenørselskaper som vil inn i Norge.

I intervjuet er Nyborg og Mauritzen klare på at de norske byggherrene må ta ansvar for at spanske entreprenører forstår det norske markedet, den norske arbeidsmåten og den norske tilnærmingen til problemløsing.

– De norske byggherrene må sette krav til seg selv og spørre om de gir de spanske firmaene muligheten til å forstå markedet på samme måte som de norske entreprenørene gjør. Jeg tror de norske byggherrene gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de ikke tar innover seg at det må kreves noe begge veier når man skal ha inn utenlandske selskaper, uttalte Mauritzen i intervjuet med Byggeindustrien.

Bruker samhandlingsfasen

Sandvin mener samhandlingsfasen, som States vegvesen krever i forkant av alle sine kontrakter, er en verdifull forståelse- og avklaringsarena for både utenlandske og norske entreprenører

– Målsettingen med samhandlingsfasen er nettopp å sikre at de involverte har felles kontraktsforståelse og de samme forventningene. Samhandlingsfasen omfatter en veldig lang liste med punkter, så det vi sikkert kan bli bedre til er å vektlegge temaene ulikt utifra prosjektet og hvilken erfaring entreprenøren har, sier Sandvin.

– Vi mener også det er et behov for å stille strengere krav til at entreprenøren er godt forberedt når samhandlingsfasen starter, og det er viktig at det er de som skal jobbe med kontrakten som deltar. Dette gjelder både norske og utenlandske selskaper, understreker Sandvin.

Delt i svaret

Michael Bors, direktør for leverandør og marked i Jernbaneverket, er delt i sitt svar på om de som byggherre har et ansvar for å hjelpe utenlandske selskaper som vil jobbe i det norske markedet.

– Først og fremst tenker vi at det er entreprenørenes ansvar å tilpasse seg norske forhold. Det er de som kommer til Norge og det er de som må sette seg inn i hvilke regler som gjelder her. Når det er sagt jobber vi jo for at flere utenlandske aktører skal etablere seg i Norge, så i de tilfellene de utenlandske entreprenørene har det beste tilbudet, må vi selvsagt forsøke å tilrettelegge slik at de lykkes. Det er alle tjent med, sier Bors til Byggeindustrien.

– Må bevisstgjøre kulturforskjellene

Michael Bors føler seg trygg på at de utenlandske selskapene Jernbaneverket kontraherer vil tilpasse seg på en bra måte, men samtidig tror han det kan være viktig å bevisstgjøre de den norske arbeidskulturen når det kommer til blant annet jevnbyrdighet og beslutningsveier.

– Vi er veldig formalistiske når det kommer til kontrakt og kommersielle forhold, men vi mindre formalistiske når det kommer til det mellommenneskelige. På dette området skiller vi oss litt ut, sier Bors.

Tilpasser seg

Han kommer videre inn på at Jernbaneverket har tatt grep for å tilpasse seg et internasjonalt leverandørmarked, blant annet kjører de flerspråklige sikkerhetskurs.

Jernbaneverket tilbyr også omfattende kontraktskurs for entreprenørene.

– Vi opptatt av at både norske og utenlandske selskaper skal være innforstått med alle forhold ved kontraktene våre, sier han.

– Vi har også hjulpet utenlandske selskaper som ønsker kontakt mot det norske underentreprenørmarkedet. Vi råder de til å knytte seg mot norske partnere på områder hvor det kreves spesielle sertifikater, forteller Bors.