Skjeggestadbrua raste på grunn av utfylling

Det har blitt vurdert naturgitte forhold som erosjon og nedbør, men sammenfall i tid, samt vurderinger av stabiliteten i området og skredets utvikling og omfang, støtter opp om NVE-konklusjonen som ble presentert på en pressekonferanse fredag.

Liten sikkerhetsmargin

Stabilitetsberegningene som er utført, viser at den beregningsmessige sikkerheten mot skred utløst av naturlige årsaker var god. Videre viser stabilitetsberegninger at skråningen der de utfylte massene lå på det mest kritiske stedet, hadde liten sikkerhetsmargin mot en ytre last, og at utfyllingsarbeidene i tiden rett forut for skredet reduserte sikkerheten til et nivå hvor skred måtte forventes å oppstå.

- Tidligere planerings- og utfyllingsarbeid i området frem til 2006 har bidratt til å redusere stabiliteten i skråningen. Til tross for denne aktiviteten viser beregninger at det fortsatt var god sikkerhet mot skred utløst av naturlige årsaker. Vår konklusjon er derfor at skredet ble utløst av utfylling- og planeringsarbeid, sier Anne Britt Leifseth, avdelingsdirektør i NVE

NVE har gjennomført denne undersøkelsen for å lære. Kunnskapen er viktig å få ut til planmyndigheter og bransjen.

- Vi har fått bekreftet hvor viktig det er å gjøre grunnundersøkelser før man setter i gang arbeid, spesielt under marin grense. Følges NVEs veiledere for sikkerhet mot skred unngår man med all sannsynlighet slike ulykker, sier Leifseth.

–Utfyllinger reduserte sikkerhetsmarginen

–Konklusjonen vår, er at området hadde god sikkerhet mot naturlig utløste skred, men at tidligere utfyllinger har «spist» av sikkerhetsmarginen. Det var den siste utfyllingen som var den utløsende årsaken til skredet, sa sjefingeniør Stein-Are Strand på pressekonferansen.

I NVE-rapporten påpekes det for øvrig at tidligere planerings- og utfyllingsarbeid i området frem til 2006, har bidratt til å redusere sikkerhetsmarginen i skråningen.

Lite erosjon

For andre mulige årsaker er det undersøkelsesgruppens vurdering at disse ikke har hatt noen direkte sammenheng med at skredet oppsto. Skredets form og omfang er ifølge NVE ikke samsvarende med et skred utløst på grunn av dårlig overflatestabilitet. I tillegg er det ved befaring påvist lite erosjon langs Mofjellbekken. Nedbørsforholdene i tiden forut for skredet skulle heller ikke indikere spesiell stor fare for erosjon i bekken. Disse vurderingene er bekreftet gjennom stabilitetsberegninger som viser god sikkerhet mot skred utløst av naturlige årsaker, ifølge NVE.

Skylder på konstruksjon

Vegvesenet sier at det kan bli aktuelt å anmelde grunneier og entreprenør etter brukollapsen, skriver Tønsbergs Blad. Grunneier Bjørn Hundstad mener imidlertid at en svakhet i brufundamentets konstruksjon, samt kvikkleira i området, gjorde hendelsen uunngåelig.

– Det kan ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over, men det ville uansett skjedd om ikke lenge, sa Hundstad til Dagbladet i februar.

Statens vegvesen mener ingenting tyder på at det var noe galt med brua eller brukonstruksjonens fundament.

– Det er grunnen rundt fundamentet til brua som har sklidd ut, sa Foss.

Rapport: Skredet ved Mofjellbekken bruer (Skjeggestadskredet) – utredning av teknisk årsakssammenheng