Fra leserne: Treet og det bioklimatiske huset

Nye energikrav i bygninger er på trappene, TEK15, hvor vi tvinges til å bygge med en allerede utdatert byggeskikk for å nå kravene om tettere og mer energieffektive bygg. Dette betyr at byggene vil bli mer mekanisert og det vil øke samlede klimautslipp.

Et hus bygget etter dagens standard inneholder mange forskjellige giftige og miljøfiendtlige stoffer og ved sanering må huset behandles som spesialavfall.

Byggavfall er ett av Norges aller største forurensningsproblem.

Det kan være 9 forskjellige materialsjikt i en enkelt vegg. Disse materialene har forskjellig og ofte udokumentert levetid, fra 15 til 50 år og alle sjiktene er avhengige av hverandres kapasitet for å fungere.

Material-cocktailen gir en opphopning av forurensende avgassing innendørs, fordi bygg etter dagens standard nesten ikke har luftlekkasje. Inneklima må så styres slik at overskuddsfukt og forurensning fra byggevarer og andre produkter ventileres ut, og 80% av varmen skal gjenvinnes. Vi får da et behov for mekanisk balansert ventilasjon.

Dette skal kombineres med et ønske om å bygge så rimelig og raskt som mulig.

I praksis fungerer ikke dette og mye tyder på at vi bygger konstruksjoner som vil bli dyre å vedlikeholde i årene som kommer.

Vi ønsker energiøkonomisering, men kompleksiteten som følger med forkorter levetiden. Altså ikke spesielt energiøkonomisk over livsløpet.

Dette kan gjøres enklere, sunnere og mer solid.

Det bioklimatiske huset
Tre er den eneste byggeklossen vi har som binder mer C0 2 en hva som forbrukes i produksjon, og treet kan mer enn å binde karbon.

Fra våre gamle stavkirker, ser vi at fagmessig detaljerte trekonstruksjoner varer i flere hundre år, men disse er ikke spesielt energiøkonomiske. Vi har bedre løsninger.

Konstruert tømmer er treprodukter montert sammen i ulike kombinasjoner for å oppnå styrke, stivhet, brann- og vannbestandige egenskaper. Eksempler på dette er limtre og massivtre.

Trefiberisolasjon er isolasjon produsert av avfallsstoffer fra tømmerindustrien, altså den delen av tømmerstokken som ikke kan brukes til trevare.

Med disse to produktene får vi et suverent byggesystem.

Vi har den bærende konstruksjonen, det solide skjelettet i konstruert tømmer innerst, den isolerende trefiberisolasjonen, ullgenseren, utenpå og en naturlig impregnert værhud i f.eks. malmfuru ytterst som en beskyttende skalljakke.

Tre tvers igjennom. Fornybart og resirkulerbart.

Vi har i dag verktøyene til å kunne gjøre presise kalkulasjoner av hvordan en trevegg vil oppføre seg både gjennom døgnsykluser og over tid. Vi kan bygge hus med vegger som er dynamiske og diffusjonsåpene, uten plastsjikt eller syntetiske materialer.

Vegger som ”puster” og transporterer vekk overskuddsfukt. Utjevner luftfuktigheten innendørs, og forhindrer mugg og råte. I tillegg kan treet brukes som et passivt varme- og kjølebatteri gjennom temperaturlagring.

Lagring av temperatur, fukt og luftforurensing i treets porøse overflate brukes således til å stabilisere inneklima og muliggjør passiv klimatisering med naturlig ventilasjon.

Bygger man med tre tvers igjennom, trengs det ikke sparkel, fugemasse og andre materialer med potensielt skadelige kjemikalier som forurenser inneklimaet. Da reduseres også ventilasjonsbehovet, som ytterligere reduserer energibehovet.

Naturlige bygg
Konstruksjoner i heltre binder CO 2 i bygningskroppen, og bruker naturens allerede innebygde prinsipper til å oppnå både varmebehovet og inneklimaet vi ønsker.

Vi får et sunnere inneklima i en mer robust og energiøkonomisk konstruksjon, uten å måtte ta i bruk kompliserte og plasskrevende tekniske installasjoner.

Bygninger er del av et kretsløp, fra vugge til grav. Fra treet som vokser i skogen til huset som skal rives for å gi plass til et nytt. Myndighetene og byggenæringen må bidra til lavutslippssamfunnet med en sunnere og mer solid bygningsmasse, i stedet for i dag, å bidra til problemet.