Les Byggeindustrien digitalt
Den som tror at det kun er å samle sammen 30 000 kroner i aksjekapital som kreves som et minimum for å starte et AS i dag, må tro om igjen. For å starte et selskap må man underskrive på mange ulike papirer og søknadsskjemaer både i forhold til Brønnøysundregistrene, og i forhold til å opprette bankkontoer. Man skal skaffe seg en regnskapsfører (kanskje også revisor), og så må man ha et sted å drive virksomheten fra, man må ha utstyr og så skal man gjerne ansette folk til å gjøre jobben.
Man forsøker å skaffe seg noen kundekort fra ulike byggevareutsalg slik at man kan handle raskt og greit, men slike kort er ikke alltid lett å få for et nystartet firma. Man skal gjerne ha drevet ett år eller to slik at man har noen regnskaper å vise til. Men regnskapene de første par årene er kanskje ikke all verden – og dermed står man der. Og for å bli momsregistrert må man først ha solgt for 50 000 kroner. Og det er viktig at ikke den første fakturaen er på kr. 50 000 (som det står i loven), får da får du søknaden i retur. Den bør være på kr. 50 325. Da er det greit slik at du kan sette MVA etter organisasjonsnummeret på fakturaene du sender ut.
Er man ikke selv ansatt i firmaet, men kun eier møter man et nytt problem når man skal få ID-kort til sine ansatte. Det kan kun bestilles av en som er ansatt i firmaet. Eier man flere bedrifter må man da være ansatt i alle. Hvem som har kommet på denne sære bestemmelsen er det vel ingen som vet.
Dersom man tilfeldigvis vil ansette en arbeidstaker fra EØS-området, går det gjerne greit at vedkommende får D-nummer, men skal vedkommende ha bankkonto blir det verre. I DnB kunne man før opprettet bankkort i en lokal filial og det nærmest på dagen, men nå er alt sentralisert – og det kan ta uker og måneder før bankkontoen er klar. Prøver du å finne ut hvor saken står, blir du satt fra den ene avdelingen til den andre mens tellerskrittene løper og løper. Man kan holde på i dagevis med slike telefoner. Det er greit at man skal sjekke for svindel og bedrag, men den ordningen man nå har innført er veldig byråkratisk og lite kundevennlig. Og før bankkontoen er opprettet kan man ikke betale ut lønn. Kontanter er nemlig fy. Men hva gjør man når arbeidstakeren ikke kan få utbetalt lønn. Skal man be vedkommende å samle panteflasker for å få kjøpt mat?
Mange gründere opplever en kanossagang mellom ulike offentlige og private virksomheter i sin søken etter å skape en god, levedyktig og seriøs bedrift som kanskje på sikt kan sysselsette mange mennesker. Mange gründere gir opp. Mange slike mennesker jobber i dag i enmannsbedrifter selv om drømmen har vært å lage en større virksomhet.
Men hvorfor skal alt være så vanskelig? Hvorfor skal det være slik at man stadig oftere møter talemaskiner når man prøver å finne ut av en sak. Og hvorfor skal det koste 14 kroner minuttet når man gjennom telefonen forsøker å avklare lovpålagte ordninger.
En ærlig gründer bruker utrolig mange timer og dager for å trenge gjennom byråkratiske irrganger. I mellomtiden kan de useriøse aktørene boltre seg i markedet uten at noen synes å ta affære. De seriøse aktørene setter sin ære i å skaffe det utstyret som kreves i forhold til HMS og i forhold til at de ansatte skal ha det greit og sikkert. De useriøse aktørene synes å være lite opptatt av slike gjøremål.
Mange snakker om at det skal være lett å være seriøs. I dag er det langt fra lett. Her må noen sette seg ned for å gjøre det enklere for den som virkelig vil lage en seriøs bedrift. Dessverre er det alt for mange tåkefyrster som prater og prater. Nå må man kunne få en forenkling slik regjeringen snakker så mye om. Dagens ordning som gründere må manøvrere seg gjennom, er langt fra enkel. Mange betrakter den som håpløs.