Knut Werner Lindeberg Alsén og Ole Wiig

Kortreist trearkitektur

Over lang tid har vi blitt fortalt at vi må spise mer kortreist norskprodusert mat, og argumentene er mange: den er god, sporbar, gir redusert transport og mindre klimagassutslipp, støtter primærnæringen og bidrar til lokal økonomisk vekst. Kortreist mat handler kort sagt om fremtiden vår. Vi er enige i argumentasjonen. Den er viktig.

Knut Werner Lindeberg Alsén og Ole Wiig

Knut Werner Lindeberg Alsén, journalist og prosjektleder for Den nasjonale konferansen for trearkitektur den 10. juni og Ole Wiig, arkitekt, urban planlegger og daglig leder av Narud Stokke Wiig.

Den nasjonale konferansen for trearkitektur


Målsettingen for Den nasjonale konferansen for trearkitektur er å være et viktig forum hvor næringen i hele verdikjeden fra skogen til bygget får faglig påfyll og inspirasjon, og øker bevisstheten om fremragende bruk av tre i arkitektur.

Konferansen arrangeres i et samarbeid mellom TreFokus, Norske arkitekters landsforbund, Arkitektbedriftene i Norge, Norsk Treteknisk Institutt og Norske Lauvtrebruk.

Tid for konferansen: Onsdag 10. juni 2015

Tanken om kortreist-het bygger på

et konsept. Det er en tankegang om at det som er godt for miljøet også er godt for vår helse, og bidrar samtidig til å opprettholde og skape lokale arbeidsplasser og holde liv i levende bygder. Konseptet er overmodent. Tiden er nå inne for å høste og omsette gode hensikter til større praksis, der kortreist ikke må stoppe ved måltidet. Potensialet er mye større. Det må tas inn i byggene våre, der vi bor, sover, spiser, arbeider og bruker mesteparten av vår fritid, Vi bruker om lag 80 prosent av vår totale tid i bygg. Det er her vi lever, også når vi ikke spiser.

Arkitektur har fra tidenes morgen vært en gjennomgripende måte å organisere menneskenes tilværelse på, og handler i sin egentlige forstand om hvordan vi skaper system på våre liv, fra den minste forflytting av jord, stein, planter, trær, skog, vann og snø til flytende megastørrelser i havet, med byer, fjell og bygninger til 50.000 innbyggere, alt på en plattform, slik som Sørenga-utstikkeren i Oslo gir oss et lite forvarsel om. Man kan nesten ikke forestille seg med hvilken kraft arkitekturen kan organiserer oss på, dersom plassmangelen er stor. Reise til mars? Men arkitekturens tenkning, eller planleggerens hode kan gjøre mer nytte for seg før vi tar helt av.

Vi blir også fortalt at byggesektoren konsumerer mer enn 40 prosent av totalt energiforbruk, slipper ut mer enn én tredjedel av klimagassene, spiser mer enn halvparten av alle primærmaterialer og genererer mer enn én tredjedel av alt avfall i Europa. Norsk byggesektor omsetter for 412 milliarder kroner årlig. Til sammenlikning var hele den globale økologiske matindustrien verdsatt til om lag 460 milliarder kroner. (forskning.no 2011). Byggsektoren er gigantisk. Arkitekturen lar seg heller ikke mette.

På samme måte som kokkene tilbereder råstoff til grytene tilberede arkitektene råstoff til bygg og omgivelser. Og det er her konseptet kortreist arkitektur kommer inn, mer enn med kapplengder. Prinsippene bak kortreist arkitektur handler blant annet om å bruke lokale kortreiste råvarer. Kokken og arkitekten møtes her, ved leirbålet i fortellinger fra de alminnelige tider da våre forfedre livnærte seg på det som var nærmest og som varte lengst. Rasjonelt og langvarig kalte de det, bærekraftig og klimasmart sa andre. Vi kaller det kortreist, for enkelhetens skyld.

Prinsippet er selvsagt det samme i dag, og slett ikke ukjent. Men nå møter vi det stykkevis og delt, delvis i forskrifter, standarder, sertifiseringsordninger og som vi vet alltid pakket inn i gode intensjoner. Sist ute er Statsbygg med ambisiøse miljømål. Staten vil være miljøledende, med en klimanøytral eiendomsportefølje, bærekraftige nullutslippsbygg og områder som ikke medfører skade på verken miljø eller mennesker. Alt dette innen 25 år. Applaus!

Kortreist arkitektur har aldri vært viktigere enn nå. Befolkningsveksten eksploderer, fordi vi lever lenger, samfunnsendringene går fort når folk flytter på seg, - og vi bygger som aldri før. Å være klimasmart koker ned til hensynet til vår egen helse, hvordan menneskeheten skal overleve til tross for de enorme klimaendringene vi er vitne til. Konseptet er at vi skal leve godt og lenge med høy livskvalitet. Jorden vet vi, fortsetter sin bane i uoverskuelig fremtid, med eller uten oss på. Alt snakket om kortreist handler ikke om kloden, men om oss selv først og fremst.

Vi hører at nasjonen er på full fart inn i det grønne skifte, der de globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling kun kan skje innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang som gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag, og at en av de viktigste byggesteinene i det grønne skiftet er skogen. Det er i skogen kokken og arkitekten igjen treffes, ved leirbålet sammen med alle andre som vil reise grønt. Kortreist arkitektur har, som kortreist mat, også en rolle i det grønne skiftet.

For kortreist arkitektur er trevirke som byggemateriale en sentral faktor, ikke bare for det ytre miljø. Tre har mange andre positive effekter. På samme måte som kortreist og økologisk matproduksjon påvirker det også vår helse. Tre kan gi et inneklima som har både psykologisk og reelt positive helse- og velværeeffekter. Det er godt å gå og ta på, gir mindre støy og balanserer fuktighet for naturlig ventilasjon og redusert energiforbruk, og det er fornybart. (Aftenposten, mai 2015). Tre er det eneste byggematerialet som det binder CO 2 og vi har rikelig tilgang til skog i våre nærområder. Skogen vet vi gir lokale arbeidsplasser. Det er også utviklet flere moderne byggkonsepter i tre, og vi har industri som kan håndtere både skog og bygg på samme tid. Vi kjenner råvarene for både arkitekt og kokk.

Det grønne skiftet betyr at hele byggenæringen nå etterspør løsninger som kan svare på klimautfordringen, man vet at for nybygg skal klimautslippene reduseres med minst 50 prosent innen 2020. Statsbygg vil være i tet. Byggenæringen blir – om de vil eller ikke – en del av det grønne skiftet, og CO2 er driveren.

Etter tiår med nødvendig teknologisk utvikling og forbildebygg i tre ser vi fruktene og et markedet som har åpnet seg for større næringsbygg, skoler, helsebygg og flere-etasjers leilighetskomplekser i tre, også i urbane strøk. Å bygge i tre kan være lønnsomt, gi oss bedre helse og være til fordel for klimaet. Det siste skuddet på stammen er et nytt helsebygg i Frogn kommune. Dette er det største norske sykehjemmet i massivtre, noensinne. Blekket har så vidt tørket på kontrakten. Og prisen er lavere enn ved å velge andre materialløsninger.

Med arkitekturens blikk er konseptet kortreisthet overmodent. Vårt spørsmål er om den norske treindustrien er rigget for å høste mer enn gode hensikter, om industrien er moden til å omsette dagens markedsmuligheter eller ikke. Eller er det slik at det norske markedet er i ferd med å gå tapt til fordel for utenlandske leveranderører, med de samme byggematerialene som norsk næringsliv kan selge og kunne solgt.

Med arkitekturens forståelser kan det virke som om miljøet og vår helse skal ivaretas, her klorer vi oss fast. Men makter vi samtidig å ivareta og skape nye lokale arbeidsplasser i primærnæringen og på denne måten holde liv i levende bygder, eller har vi stoppet ved måltidet når det gjelder konseptet kortreist. Det ville i så fall vært litt korttenkt!