Les Byggeindustrien digitalt
Investeringen er hovedsakelig en elektromekanisk oppgradering av det eksisterende anlegget. Arbeidet omfatter rehabilitering av turbinene inklusive nye løpehjul, nye transformatorer, rehabilitering av generatorer og installasjon av nytt kontroll- og apparatanlegg.
De nye løpehjulene har bedre virkningsgrad og noe større kapasitet enn de gamle, og prosjektet vil medføre en økt produksjon i Øvre Røssåga kraftverk på omtrent 50 GWh per år, noe som tilsvarer forbruket til 2500 norske husstander.
Øker produksjonen
- Sammen med utbyggingen av Nedre Røssåga er investeringen en av de største satsingene på norsk vannkraft i nyere tid. Når vi oppgraderer Øvre Røssåga kraftverk, øker vi produksjonen i et eksisterende anlegg uten å ta i bruk nye reguleringer. Dette er effektiv ressursutnyttelse både for samfunnet og for miljøet, sier konserndirektør for kraftproduksjon Hilde Bakken.
Arbeidet planlegges startet opp i 2016 og vil ta om lag tre år.
Store reinvesteringer i Norge
Øvre Røssåga er ett av flere vannkraftverk i Norge som rustes opp for tiden. Nedre Røssåga kraftverk, som også ligger i Hemnes kommune, er for tiden under rehabilitering. Kraftverket får også helt ny kraftstasjon, og arbeidene ved Nedre Røssåga har totalt en investeringsramme på om lag 1,8 milliarder kroner.
Flertallet av de norske kraftverkene ble satt i drift på 1950- og 1960-tallet, og Statkraft er på vei inn i en fase hvor behovene for oppgradering melder seg. Det planlegges reinvesteringer for om lag to milliarder kroner per år de neste årene.
Ble bygget for jernverket
Øvre Røssåga kraftverk har tre aggregater med en samlet effekt på 160 MW. Kraftverket produserer i snitt 830 GWh ren energi hvert år, tilsvarende forbruket til 41 500 norske husstander. Kraftverket utnytter fallet mellom Røssvatnet og Stormyrbassenget, mens Nedre Røssåga kraftverk utnytter fallet mellom Stormyrbassenget og Korgen. Vannmagasinet Røssvatnet har et volum på 2,35 milliarder kubikkmeter og er Norges nest største innsjø i overflateareal.
Utbyggingen i 1954 var knyttet til drift av jernverket i Mo i Rana, foruten å gi vanlig strømforsyning til 19 kommuner i Midt-Helgeland og elektrifisering av Nordlandsbanen. I 1960-årene kom i tillegg aluminiumverket i Mosjøen som en storforbruker av kraft.