Tunneloppgraderingene

Selv om man gjennom media kan få inntrykk av at dette kun er noe som skjer i Oslo, er det ikke tilfelle. Denne typen arbeid vil pågå i 200 tunneler over hele landet – med en prislapp på flere milliarder kroner. Det er derfor mange som vil bli påvirket av disse arbeidene i løpet av årene fremover, og mest vil dette naturligvis merkes på de høytrafikkerte veiene.

Det er åpenbart at mange valgte å la bilen stå i Oslo første dagen med innsnevring i Smedstadtunnelen, slik Statens vegvesen oppfordret om på forhånd. Nå ble det heller ikke meldt om overfylte kollektive transportmidler – så det er mulig noen valgte å ta hjemmekontor, sitte på med en kollega, gå eller sykle. Uansett kom alle seg greit frem denne dagen.

Nå er det ikke slik at vi kan avblåse trafikkvanskene – for de vil komme. Sannsynligvis vil trafikken gå tregere allerede onsdag morgen – da blir nok mange fristet igjen til å ta bilen på jobb når de så hvor greit det gikk dagen før. For det er ikke til å unngå at et så omfattende arbeid vil få konsekvenser i en tett rushtrafikk i Oslo. Det er jo slik at folk må på jobb, levere barna i barnehagen eller skolen – og for alle er det ikke lett å finne gode alternativer til bilen.

Tunneler er fantastiske installasjoner for å skape gode trafikkløsninger over hele landet – norsk samferdsel hadde ikke fungert uten gode tunnelløsninger. Men de å drifte tunneler er krevende, spesielt krevende på høytrafikkerte strekninger. Over tid vil det jevnlig være behov for vedlikehold og større rehabiliteringer. Det er mye teknisk infrastruktur i en tunnel og dette blir slitt og utdatert, og må dermed repareres eller bygges ut. Ved større rehabiliteringer medfører dette helt eller delvis stengning av tunneler, noe som åpenbart vil gi store problemer for trafikantene.

Noen av bakgrunnen for det store arbeidet med tunnelene i hovedstanden og resten av landet kommer som følge av nye og strengere tunneldirektiver fra EU. Disse direktivene sier blant annet at man skal ha bedre brannsikring og bedre rømningsveier. Statens vegvesen har likevel valgt å gjøre mer enn hva som sies i direktivene. Man kunne klart seg med en «lightversjon», men da måtte man selvsagt gjennomført en mer omfattende rehabilitering på nytt om noen år – med nye stenginger og problemene dette ville medført.

Det er nok derfor smart å ta alt i en større bolk. Ja, det vil gi større utfordringer nå, men vil gi en mer smidig drift i årene fremover. Det er en gang slik at tunnelene må rehabiliteres. Statens vegvesen gjør selvsagt ikke dette for å bruke opp penger på unødvendigheter – vedlikehold av tunnelene våre er viktige sikkerhetstiltak som blir gjort for min og din sikkerhet – og selvsagt for å sikre en god regularitet. Målt i kroner og øre er halvparten av etterslepet på riksveiene knyttet til tunneler. Alle maser om at det er gjøres for lite med tanke på drift- og vedlikehold av landets infrastruktur. Da må vi også godta at når det skal gjøres nødvendig vedlikehold vil det få noen konsekvenser – det finnes heller ikke noe godt alternativ til å gjøre det slik. Å jobbe med minimumsløsninger er ikke måten å gjøre det på.