Les Byggeindustrien digitalt
Husholdningenes gjeld målt mot inntekt er blant de høyeste i OECD, fastslår Det internasjonale pengefondet i sin uttalelse om norsk økonomi som ble lagt fram i Oslo torsdag.
Prisene har steget med 7 prosent i første kvartal av 2015, gjelden er på 220 prosent av disponibel inntekt, og det kan komme en betydelig reduksjon i boligprisene, mener IMF. Det kan også ramme økonomien bredt.
– Med høy gjeld i husholdningene kan et stort fall i boligprisene svekke privat etterspørsel. Det kan få uønskede følger for handel, innenlands tjenester, byggebransjen og boligmarkedet og de som yter lån til disse sektorene, skriver fondet.
Lurt med tiltak
– Hvis omstillingen ikke går som den skal, kan det utløse et boligprisfall, sier Dorsey til NTB.
Han vil ikke si konkret hvor stor han tror faren er for at Norge er inne i en boligboble.
– Det er en risiko, men jeg vil ikke gi noe prosentanslag. Det er veldig vanskelig å forutsi når et boligmarked snur. Men som alltid når man har vedvarende tegn på overprising, er det verdt å være oppmerksom på dette og sette i verk tiltak, sier han.
Tiltakspakke
Fondet er positivt til retningen i tiltakene fra Finanstilsynet, som ber regjeringen ta flere grep for å stramme inn bankenes utlånspraksis. Det vil gjøre det vanskeligere å få lån.
IMF ber også regjeringen vurdere nye såkalte stresstester for å finne ut hvor solide norske banker er.
På lengre sikt peker pengefondet på behovet for å bygge flere boliger, blant annet gjennom å fjerne unødvendige restriksjoner.
Fondet ser dessuten et behov for å utarbeide et skattesystem som i mindre grad favoriserer boligkjøp fremfor andre investeringer. Også Finans Norge har foreslått boligskatt for å stagge prisveksten.
Jensen har gjentatte ganger avvist boligskatt, men varsler et forslag til nytt skattesystem før jul.
Norsk økonomi
Jensen mener IMF bekrefter regjeringens analyse av utfordringene i norsk økonomi.
– Jeg merker meg at delegasjonen fra IMF støtter regjeringens økonomiske opplegg slik vi senest la det fram i revidert nasjonalbudsjett, sier hun.
IMF peker på at oljesektoren ikke lenger vil være en like sterk kilde til økonomisk vekst. Andre konkurranseutsatte næringer vil derfor etter hvert måtte bli viktigere. For ikke å risikere å overopphete økonomien må norske myndigheter være forsiktige med for sterk finanspolitisk stimulans.
Delegasjonen understreker også at offentlig etterspørsel etter varer og tjenester ikke bør erstatte fallet i etterspørselen fra petroleumssektoren.