Vi har opp gjennom årene sett at det blir etablert svære innkvarteringslandsbyer i tilknytning til de største infrastrukturprosjektene. Dette er ikke alltid helt uproblematisk. Det må opparbeides store områder med brakkeløsninger for både innkvartering og fellesarealer. Her må standarden være god, og området skal helst ikke ligge for langt fra selve arbeidsstedet. I forbindelse med de aller største prosjektene bygges det som nærmest kan kalles landets største «hoteller» opp.

Ved etableringen av slike store innkvarteringsområder må man ta flere hensyn. Dette vil påvirke nærområdet på flere måter. Det tar opp store fysiske arealer, og ikke minst vil det kunne gi både positive og mindre heldige opplevde konsekvenser for lokalbefolkningen - i hvert fall om området blir etablert i nærheten av de fastboende. Det å få mange hundre, for det meste menn, i sin beste alder på et tettsted vil gjøre noe med demografien. Spesielt på mindre steder - hvor slike utbygginger ofte skjer. Da er det selvsagt viktig at det legges opp til gode rutiner for hvordan samarbeidet med de fastboende skal skje. Det har vært både gode og mindre gode eksempler på hvordan dette er blitt håndtert opp gjennom årene. Å finne en gjengs oppskrift for hvordan dette skal gjøres over alt er nok vanskelig, men vi regner med at de største byggherrene har relativt gode erfaringsprosjekter å vise til her - slik at man kan legge dette opp på en best mulig måte. Men at det vil kunne oppstå gnisninger er ikke unaturlig - både i selve lokaliseringsdebatten og når en såkalt brakkeby er etablert.

Nylig innstilte plan- og byggesaksutvalget i Ski at brakkebyen for utbyggingen av Follobanen kan legges til Langhus. Her skal det kunne innkvarteres over 700 personer - og det vil naturligvis vises igjen i nærmiljøet. Handelsnæringen vil nok juble - mens andre kanskje er mer skeptiske.

Uansett må selvsagt arbeiderne bo et sted, og det er best at det ved store prosjekter etableres på ett sted - for alle parter. Ikke minst for arbeiderne selv som kan bygge opp et nettverk til timene etter arbeidstid.

Det å få gode lokasjoner, spesielt i de store byene, er en utfordring uansett om det er større eller mindre prosjekter det er snakk om. Kommunene er blitt lite villige til å bygge opp brakkebyene i sentrumsnære områder - og beboerne tvinges lenger unna sentrum. Dermed vil vi nok også se fremveksten av mer permanente arbeidsinnkvarteringer som vi har sett enkelte steder, som ved Lahugmoen i Skedsmo utenfor Oslo.

Det er selvsagt aller viktigst at arbeiderne, både de lokale og de utenlandske får skikkelige boforhold. Vi har sett nok av eksempler på det stikk motsatte, der mange presses inn på små og uverdige lokaler foruten selv de meste elementære fasiliteter. Det kan selvsagt ikke en seriøs byggenæring være bekjent av, og det er heldigvis sjelden vi ser slike eksempler hos de mest seriøse. Derfor er det selvsagt også viktig at Arbeidstilsynet og fagforeningene er tungt inne og sjekker at alt er som de skal på de ulike lokasjonene. På de største anleggene er vi ikke spesielt redde for at lokalitetene ikke skal være gode nok - her kan det heller ofte minne om hotellfasiliteter. Her har det heldigvis vært en enorm utvikling innen standarden. Utfordringen fremover vil bli å finne gode lokasjoner - som ikke vil føre til for mye transport til og fra byggeplass.