Les Byggeindustrien digitalt- Siden statsbudsjettet for 2015 ble vedtatt i desember har det kommet flere tegn på at Norge må øke omstillingstakten. Det er behov for en helhetlig innovasjonspolitikk, og vi savner signalene i revidert nasjonalbudsjett om at regjeringen ser dette. Bedre vilkår for nye vekstbedrifter, flere studieplasser på IKT og målrettet innsats for økt bruk av helse- og velferdsteknologi er konkrete tiltak som burde vært del av revidert nasjonalbudsjett, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.
- Så sent som i mars la statsministeren og finansministeren vekt på at det er nødvendig med langsiktig omstilling for å sikre vekst, arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Det begynner å haste. Vi etterlyser kraftigere lut for omstilling og innovasjon, sier Håkon Haugli.
Revidert nasjonalbudsjett inneholder blant annet en økning på 1,1 milliarder kroner i frie inntekter til kommunene. Haugli mener det er behov for å styre midlene mot en satsing på velferdsteknologi.
- Kommunene mangler verktøy for å møte de store omstillingsutfordringene de står ovenfor, særlig innen helse og omsorg. Regjeringen burde etablert mekanismer for utvikling av velferdsteknologi, slik at kommunene kan finne langsiktige løsninger og fornye en modell vi vet ikke kommer til å være bærekraftig, sier Haugli.
Forskning er viktig, men ideer og kunnskap må også tas i bruk, og vi trenger sterkere virkemidler for å utvikle nye vekstbedrifter av gode ideer.
- Abelia har lenge jobbet for opprettelsen av en pre-såkornordning som vil legge til rette for fremvekst av nytt innovativt næringsliv. Stortinget har bedt regjeringen fremme et slikt forslag, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har selv påpekt at det er hull i verdikjeden når det gjelder å mobilisere mer privat risikokapital til tidligfaseselskaper. Regjeringen sier i dag at de er i tenkeboksen når det gjelder hvordan dette skal løses. Der kan de ikke bli lenge, det har Norge ikke tid til, sier Haugli.
Norges evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi blir avgjørende fremover. Å møte den varslede kompetansemangelen innen IKT burde vært en hovedprioritering, mener Haugli.
- Det er synd at regjeringen ikke har funnet rom til å øke antallet studieplasser innen IKT-utdanning. Mangelen på spisskompetanse innen teknologi er en stor trussel mot omstillingen i både næringsliv og offentlig sektor, sier han.
Haugli er glad for at Justisdepartementet bevilger fire millioner kroner til Center for Cyber and Information Security ved Høgskolen i Gjøvik.
- Dette er en viktig satsing for å styrke samfunnets kunnskapsbehov for IKT-sikkerhet og for å bekjempe IKT-kriminalitet. Vi mener det på sikt er behov for en bredere satsing, men gleder oss over at regjeringen tar IKT- og samfunnssikkerhet på alvor, sier Haugli.
Han er også fornøyd med at regjeringen er innstilt på å redusere elavgiften for store datasentre i statsbudsjettet for 2016. Hovedinntrykket er imidlertid den manglende satsingen på omstilling.
- Milliarder av kroner forvaltes over ordinært og revidert statsbudsjett. Det er fortsatt en bemerkelsesverdig liten andel av disse som bidrar til nødvendig omstilling av Norge. Mest bekymringsverdig er det at budsjettet ikke gjennomgående anerkjenner at vi må gå i en slik retning. Mye bra, men det meste mer av det samme, sier Haugli.