- Eneboligen lever og vil overleve

Dette var lederne for tre boligbyggere enige om da de på Boligprodusentenes boligkonferanse stilte spørsmålet om hva som er eneboligens fremtid.

Drømmen lever
– Drømmen om eneboligen holder seg fortsatt hos Ola Nordmann, fastslo adm. direktør Jan Hoff hos Blink Hus.

Han påpekte at markedet for leiligheter ligger i bykommuner, og at det fortsatt er eneboligen som gjelder i kommuner med spredt bosetting.

Blink Hus har tatt tak i kostnadsutviklingen for å kunne tilby eneboligen til flere kunder. Her inngår konseptet BoSmart med kompakte boliger som i neste generasjon også vil bli produsert mer industrielt med precut, konstruksjonspakker samt element- og modulbygging.

– Enebolig vil fortatt være en av pilarene i norsk boligforsyning, konkluderte han.

Tomtetrussel
Adm. direktør Vidar Sandersen i IEC-Hus Norge sa seg helt enig med Hoff i at eneboligen i høyeste grad lever og vil overleve. Han mente den største trusselen for eneboligen er manglende regulering av tomter for eneboliger i randsonen rundt byer og tettsteder.

– Vi opplever stor etterspørsel etter eneboliger. Vi må huske på at 80 prosent av Norges befolkning bor i enebolig i dag. Men det er ikke stadig strengere energikrav som kostnadsmessig står for den største trusselen mot eneboligen. Det er det tomteprisen som gjør. Derfor må det tilrettelegges for mer areal rundt byer og tettsteder. Det må være politisk vilje til å akseptere eneboligen også i områder rundt store byer som Oslo, sa han og opplyste at unge mennesker som er ferdig med utdannelsen, ønsker seg hus med hage.

Flere og større
– Eneboligen er ikke død. Den har gjenoppstått. Vi bygger flere og større eneboliger enn noen gang. Den inngår i urinstinktet til det norske folk, forkynte adm. direktør Dagfinn Helsem i Vestlandshus.

Men også Helsem var bekymret for folks mulighet til å realisere drømmen og påpekte at dagens reguleringsvirksomhet bidro til å presse opp tomteprisene. Derfor anbefalte han å kjøpe tomter og selv står for reguleringen selv om også dette bød på utfordringer.

– Den som besitter tomter får solgt det de vil, fastslo han.

– Eneboligen har sin plass i randsonen. Det er ikke riktig at det kun er bærekraft i knutepunktutbygging, la han til.

Begge deler
Ordstyrer Aslak Bonde konfronterte eneboligtilhengerne med at det for tiden er tett og høyere knutepunktsutbygging som gjelder, og at eneboliger genererer uønsket bilbruk.

– Det er plass nok til annen bebyggelse en blokker, og alle vil ikke bo oppå jernbanene. Og det er heller ikke plass til alle der, sa Sandersen som imidlertid så muligheter i fortetting av eneboliger med takterrasse.

– Vi sier ja til høyhus og knutepunktsutbygging. Men her er det ikke et enten eller. Vi ønsker en kombinasjon, fulgte Helsem opp.

Offentlig oppgave
På spørsmål fra Bonde om ikke boligbyggere må tenke kreativt og også utvikle miljøvennlige transportløsninger for sine eneboligutbygginger, svarte Hoff:

– Vi er boligbyggere. Kommunikasjonsløsninger er en offentlig oppgave.

Her fikk han støtte fra Helsem og Sandersen.