Med sju etasjer og en inntrukket åttende etasje skiller Grønlandsleiret 61 seg vesentlig ut fra den øvrige bebyggelsen i dette kvartalet. Hollenderkvartalet (navnet kommer fra tømmer-
handelen med hollenderne i tidligere tider) er på nesten 18 dekar og består av 17 eiendommer av ulik karakter og tidsepoker. En del av karaktertrekket i Hollenderkvartalet er eldre, midlertidig bebyggelse og ledige tomter. Her er det derfor kapasitet til en vesentlig bedre utnyttelse ved fortetting. Etter planene skal Hollender-kvartalet få ca. 200 nye leiligheter. Med dette Pecunia-prosjektets bidrag på 57 leiligheter er man godt i gang.

Verneverdier
Hans T. Knudtzon, viseadm. direktør i Pecunia, minner oss om at det på tomta tidligere har vært både bensinstasjon og et serveringssted, men at den de siste tiårene har fungert som parkeringsplass.
– Etter at vi kjøpte denne tomten gikk vi sammen med Eiendoms- og byfornyelses-
etaten (EBY) om å utarbeide en reguleringsplan for Hollender-kvartalet. Det var mange ulike interesser i området, dessuten bevaringsverdier både i eldre bebyggelse og under bakken, sier Knudtzon. I akkurat dette området lå Nonneseter kloster med aner tilbake til 1160-tallet.

Leire og trafikk
Ved oppstart i november 2013 støtte ikke totalentreprenør Ove Skår AS på rester av verneverdige klostermurer, men derimot på de for dem velkjente grunnforholdene med kvikkleire.
– Vi hadde også deler av Grønlandskavartalene med 245 leiligheter for Pecunia i 2006, så grunnforholdene kjenner vi godt. Derfor ble det etablert spunt som grunnsikring, og vi måtte ned 20 til 40 meter før vi traff på fjell, sier prosjektleder Ove Skår.
– Vi var heldige som kunne leie deler av nabotomten til parkering og rigg, fordi Grønlandsleiret er bra trafikkert. Det er kollektivtrafikk og utrykninger fra Politihuset på den andre siden av gata. Vi fikk aldri lov å sperre gata, kun unntaksvis én kjørebane enkelte ganger nattestid, sier byggeleder Ivan Jørgen Larsen i Ove Skår AS.

Bilheiser
Bruttoarealet er på 4.500 kvadratmeter, og har tegl som hovedmateriale i fasaden, men også med større felter med pussede felter. I første etasje på gateplan i Grønlandsleiret, der det er tre næringslokaler, har natursteinsfasader. Parkeringskjelleren har en spesiell arealeffektiv løsning, som vi nok får se oftere i urbane strøk. To bilheiser inn og ned fra gateplan og multi-parkering med 44 systemplasser i kjelleren. Hver eier parkerer på sin egen faste plattform eller flåte som beveger seg sideveis via fjernkontroll.
Prosjektet følger den lovpålagte leilighetsfordelingen for Oslo kommune, der 50 prosent må være over 80 kvm kvadratmeter. Leilighetene varierer fra 45 til 90 kvadratmeter, med vindusflater fra tak og nesten ned til gulv mot sydvest.
– Det var lagt veldig mange føringer i reguleringsplanen når det gjaldt byggegrenser og maksimalhøyder; byggets form var på mange måter gitt. Tre inngangspartier med hvert sitt heis- og trappehus ga mange leiligheter med gjennomgående løsninger. Det har vært et mål at hovedandelen av leilighetene skulle være gjennomlyste, bortsett fra de små leilighetene som kun vender mot vest. Alle leilighetene har stor balkong mot vest, mens gjennomgående leiligheter har i tillegg franske balkonger mot øst. Soverom er i hovedsak plassert i øst mot morgensol, mens oppholdsrom med balkong er vendt mot solsiden. Alle toppleilighetene har takterrasser mot både øst og vest. Det er ingen bærende vegger internt i leilighetene, noe som gjør at beboerne ved ønske eller behov kan fjerne vegger, forklarer Marie Sætre i Pilot Arkitekter.

Hybler
Flere av 4-romleilighetene har hybelløsninger. Det er egen separat inngang fra entreen til et eget rom med bad og minikjøkken, som er ideelt for utleie av rom i boenheten. Ingen av leilighetene har bærende vegger, slik at det er mulig å fjerne eller legge til rom om ønskelig.
De øverste leilighetene, spesielt en av endeleilighetene i den inntrukne åttende etasjen, har tre terrasser på til sammen over 80 kvadratmeter, med sol hele dagen, ingen gjenboere i samme høyde og med panoramautsikt over byen.

Grøntområder
Beliggenheten til Grønlandsleiret 61 når det gjelder gode lysforhold og luftighet er i en særstilling; det er grøntområder på to sider. Nærmeste nabo i øst er Botsparken (rundt det gamle Botsfengslet), mens den oppdelte situasjonen i sydvest, med kvartalsstruktur og store gårdsrom gjør det mulig med en styrt kvartalsutvikling med gode, felles uterom.
– Før vi fikk igangsettelsestillatelse måtte vi forskuddsbetale vår del i spleiselaget som skal bekoste en kommende grønn oase på to mål på nabotomtene mot sydvest. Det kommer i tillegg, og med forbindelse, til vår private hage på forsiden av vårt prosjekt. Det er god avstand mellom mange av de eksisterende byggene. Dessuten er mange av dem verneverdige. Det er faktorer som gjør at grøntområdene foran Grønlandsleiret 61 ikke kan bli innebygget, forteller Knudtzon.
– Vi hadde såpass stor tro på dette prosjektet at vi startet opp selv om vi bare hadde forhåndsolgt 30 prosent av leilighetene. Men vi var overbevist om at vi ville få solgt alt. Det har gått litt i bølger, og den siste leiligheten ble solgt i februar i år. I to av næringsarealene har vi fått inn leietakere, mens vi har fått lere interessenter i det siste, avslutter Knudtzon.