- Vi måtte se på hvordan vi kunne jobbe mer effektivt, og det innebærer å rendyrke byggherrerollen, sier Erik Smith.

- Måtte gå for store totalentrepriser

I forbindelse med byggingen av Follobaneprosjektet skal det utlyses jobber til en verdi av ca. 18 milliarder kroner og 90 prosent av denne summen kommer gjennom fire megakontrakter.

- Vi var nødt til å tenke nytt og satse på store totalentrepriser for å klare å gjennomføre dette enorme prosjektet innenfor tidsplanen frem til 2021. Om vi skulle delt opp i mindre krontraker til f.eks. 500 millioner kroner hadde vi ikke hatt sjanse til å komme i mål, uttalte prosjektdirektør Erik Smith i Jernbaneverkets Follobaneprosjekt på NFFs temadag tirsdag.

Da de satte i gang med planleggingen av tidenes norske samferdselsprosjekt måtte de tenke nytt.

- Vi måtte se på hvordan vi kunne jobbe mer effektivt, og det innebærer å rendyrke byggherrerollen. De oppgaver som vi kan overlate til markedet, skal vi ikke gjøre selv. Dette innebærer også større kontrakter, legger Smith til.

Dermed gjorde de er strategisk grep om store kontrakter for Follobanen, der entreprenørene får et mer helhetlig ansvar, som også inkluderer prosjekteringsarbeidene.

- For å lykkes må disse tankene forankres i leverandørmarkedet, ellers blir det det en umulighet. Det er gjennomført omfattende markedsanalyser, separatmøter, internasjonale leverandørdager og en prekvalifiseringsprosess i forkant av kontraktsutlysningene. Prekvalifiseringen var bra, og gjennomgående var det positive tilbakemeldinger fra entreprenørene. Rådgiverne var nok litt mer skeptiske – de vil gjerne ha kontrakt direkte med byggherre, sier Smith.

Han uttalte denne strategien har vært vellykket for tre av fire kontrakter så langt. Når det gjelder kontrakten inn mot Oslo S måtte denne avlyses og man er nå gått ut i markedet med mer oppdelte kontrakter.

Han er også klar på at de i sine kontrakter måtte benytte en såkalt NTK 07-modell (Norsk totalkontrakt 07), som er vanlig innen offshore, i stedet for de tradisjonelle NS-kontraktene byggenæringen kjenner fra før.

- Dette er en mer ryddig modell som gir en langt bedre struktur, mener Smith.

Han karakteriserer Follobaneprosjektet som et pilotprosjekt.

- Det tar tid å gjennomføre endringer innen kontraktsmodellene, men jobben som nå gjøres på Follobanen vil gi viktige erfaringer. Sannsynligvis vil Follobanens modeller justeres og videreutvikles med erfaring. Dagens kontraheringsprosess er krevende for begge parter, sier Smith.

Han peker på at evalueringskriteriene må ytterligere forbedres.

- Slik det er i dag kan vi bare evaluere kriteriene vi har lagt ut i utlysningen. Det hender relativt ofte at vi kunne evaluert på andre forhold underveis, men det har vi ikke tillatelse til gjennom innkjøpsreglementet, sier han.

- Evaluering på pris er så absolutt, å diskutere kvalitet er komplisert. Vi har brukt mye tid på dette, men jeg er ikke helt fornøyd. Det hadde vært ønskelig å kunne gjøre justeringer her - innkjøpsreglementet er for lite fleksibelt, legger Smith til.

Han har også ønsker om å kunne tenke nytt når man ser på risikofordelingen og kompensasjonsmodellen.

- Jeg kunne tenke meg en ordning der vi kunne valgt ut tre entreprenører i forkant av kontraktinngåelse, der vi betaler for en prosess der de tre aktørene jobber med et endelig tilbud. Da blir de bedre kjent med risikoen og kan gi et bedre tilbud enn hva man kan i dag. Nå kan kontraktene være så omfattende at det kan være vanskelig å sette seg grundig inn i alt, og da kan også prisingen bli for høy. Dette er en løsning som er brukt i mange andre bransjer, men en slik løsning kan bli vanskelig å gjennomføre i praksis i bygg og anlegg, blant annet fordi man også her må ha noen evalueringskriterier i forkant, sier Smith.