Byggherre og ildsjel i Hvam Idrettslag Ole Kr. Kaurstad forteller at det er at aktivt idrettslag med mellom 1.000 og 1.100 medlemmer. Tidligere er det anlagt et idrettsanlegg med kunst-
gressbaner og idrettshall på en flott beliggende tomt ved Neskollen. Utbyggingen har nærmest ført til en eksplosjon i antall med-
lemmer i Hvam Idrettslag som før var et ganske lite.
Det er Årnes-baserte Eide-Entreprenør som har bygget hallen i totalentreprise. Selve bygningen er et stålbygg og hallen er en ren stålhall. Bygget er kledd med paroc-elementer kombinert med trevirke og Sinus-plater som alle er kostnadseffektive materialer. For Eide-Entreprenør er kontrakten på 46 millioner kroner eksklusiv moms en mellomstor entreprise.
– De tekniske entreprenørene er lokale Romerike-entreprenører som vi kjenner godt og bruker ofte. Da vi startet prosessen her brukte vi underentreprenører i stedet for å leie inn dyre konsulenter. Det har vi spart mye penger på. Kjente aktører vi har brukt mange ganger tidligere og har full tillit til, sier Holter.
Byggherren har tatt hånd om leveransene av klatreveggene og idrettsgulvet med løpedekket fra Polytan samt teleskoptribunene med plass til 600 tilskuere.

Del av landskapsbilde
Det åpne Romerikes-landskapet er fra gammelt av preget av store gårdstun med mange – og tildels temmelig store driftsbygninger.
– Låvebygninger, i ruvende høyder, og med store lengder, er et velkjent trekk i landskapsbilde. Nes Arena er del av dette, sier arkitekt Ole Bjarne Folmo i Romerike Arkitekter.
Idrettshaller i en normalstørrelse har noe av de samme «låve»-dimensjoner i seg. Nes Arena sprenger imidlertid idrettshall-målestokken. Her legges i realiteten en hel friidrettsarena under tak, med løpebaner og soner for de fleste tekniske friidrettsøvelser. I tillegg er det arealer for ulike ballidretter i midtsonene.
– I Nes Arena er det også integrert et betydelig klatreveggfelt med buldre-sone i den ene gavlenden. Når disse arealene skal suppleres med diverse møte- og kontorfasiliteter, garderober, og sosiale soner, da blir det til slutt et stort bygningsvolum, påpeker han.

Materialbruk
Arkitekten sier videre at det som preger Nes Arena fra utvendig side er stor lengde, en stor takflate og marginalt med lysåpninger inn i hallområdet. Disse dikteres i stor grad av funksjonskravene, og blir som for låvebygninger på gårdstunet, en konsekvens av bruken.
– Vi har benyttet den tradisjonelle rødtonen som en kjenner igjen fra gårdsbebyggelsen generelt, og vi har brutt lengdevirkningen med vindusfelt og rømningsdører. Den sosiale delen av aktivitetene har vi løst ved et eget bygg i to etasjer i gavlenden. Dette volumet inneholder hovedatkomst, de sosiale sonene og øvrige støttefunksjoner. Kledningsmaterialet er dels korrugerte platekledning, og dels trepaneler som danner en kontrast til hallvolumet, forklarer Folmo.

Stålkonstruksjoner
Hallen er bygget i stålkonstruksjoner som ligger åpent i det store åpne hallrommet. Veggflater er i hovedsakelig nøytrale parocelementer.
– Vi har ønsket å legge inn et visst omfang av fargefelter i interiørdelene, og har konsentrert dette om arealer som skiller sonen mellom halldelen og de øvrige funksjonene i endebygget. Her er benyttet dels panelfelter av trespiler og dels malte platekledninger I motsatt gavlende av hallen ligger klatreveggen med sine oppbrutte og fargesatte klatrefelter. Dette sammen med dekkematerialet på løpebaner og spilleflaten i midfeltet, gir et variert og spennende interiøruttrykk, mener Folmo.

Aktivitet
Et slikt stort bygningsvolum blir imidlertid først levende når det fylles med aktivitet. Dette vil være en arena som appellerer til grupper på svært ulike alderstrinn og med ulikt ferdighetsnivå.
– Nes Arena vil bli et samlingspunkt for både elite- og masseutøvere. Det gjør slike arenaer veldig spennende. Vi i Romerike Arkitekter AS håper at vi har vært med på å lage gode rammer både for å kunne utvikle profesjonalitet og skape idrettsglede, sier han.

Billigere i egenregi
Prosjektet er en gammel idé som en mer enn alminnelig tiltakslysten rektor ved Hvam videregående skole hadde om å oppnå landsdekkende linje for friidrett. Første møte med rektor og friidrettsledelsen var i 2003. Prosjektet den gang beløp seg til en vanvittig pris på 190 millioner kroner og ble skrinlagt. Hvam Idrettslag kom inn i 2009 og fikk denne tomta av Neskollen Velforening kjøpt symbolsk for en krone.
– Før jul i 2011 fikk vi tilsagn om støtte fra kommunen, etter hvert kom også fylkeskommunen med investeringstilskudd. Ullensaker kommune var så sjenerøse at de ble med på et interkommunalt prosjekt som ga oss både mer egenkapital og 30 prosent økning i spillemidler som totalt utgjør drøye 22 millioner. Kostnadsoverslaget på 67 millioner kroner inklusiv mva. holder nesten, forteller Kaurstad.

Lærte av andre
I tillegg har det vært anleggspolitiske satsinger på friidrettshaller i noen år. Planen var ar det skulle bygges seks friidrettshaller med ekstra statlige tilskudd. Hvam videregående skole var faktisk den første som meldte seg på. Ranheim åpnet først, deretter kom Steinkjer, Bergen, Sandnes/Stavanger, Haugesund, Bærum og Ulsteinhallen som åpnet i januar i år. Grimstad er på tur og er den siste.
– Nå avsluttes dette, men vi fikk fem millioner som ekstra tilskudd til kostnadskrevende anlegg til Nes Arena, sier han og legger til at de har lent seg på erfaringer fra de andre prosjektene.
– Særlig Haugesund har vært en referanse for vårt prosjekt – også der var det idrettslag som bygget selv og bygget billigere enn alle de andre.
Vi har brukt samme løpedekke og samme leverandører som Haugesund Idrettslag har gjort, framhever han.