Klimavennlige bygg som eksportartikkel

Rundt 40 % av den energien vi bruker kommer fra bygg. Behovet for å redusere klimagassutslipp har gjort at det har vokst frem et nytt marked for bygg som bruker mindre energi, slipper ut mindre CO 2 og koster mindre å drifte. Norsk næringsliv har bygget opp bred kompetanse på slike bærekraftige bygg. Vi har muligheten til å bli verdensledende innen klima-, energi- og miljøvennlige bygg. Norge har en lang historie med å utvikle teknologi og kunnskap som vi dessverre ikke har klart å kommersialisere. La ikke vår ekspertise og kunnskap om grønne bærekraftige bygg føye seg til denne listen.

Powerhouse-samarbeidet ble dannet for å utvikle spisskompetanse og forberede byggenæringen på kravene som kommer. Samarbeidet har allerede hatt effekt, nylig bevist gjennom at vi har fått oppført det første bygget i Norge som produserer mer energi enn det forbruker. Powerhouse Kjørbo omtales som verdens mest miljøvennlige rehabiliterte kontorbygg. Men, det er først når denne kompetansen blir utnyttet i stor skala at den vil utgjøre et vesentlig bidrag til å løse klima- og energiproblematikken.

Hva bør gjøres?

·Markedsføring av kompetansesamarbeid på tvers av bransjer og mellom det offentlige og private må styrkes for å synliggjøre vår samlede kompetanse.
· Lokal stimuli som åpner for eksport av kompetanse: For å få erfaring er det nødvendig å stimulere et marked lokalt som kan brukes til å etablere både referanseprosjekter og til markedsføring. Dette kan gjøres ved at det offentlige og det private jobber mer systematisk sammen.
· Det offentliges innkjøpspolitikk må bli grønnere: Årlig kjøpes varer og tjenester til bygg for over 150 milliarder kroner. Det offentlige må gå foran som et godt eksempel for hva som er mulig, tøye grensene og utforske nye materialer.
·Insentiver til forandring: Den hurtige veksten i omsetningen av el-biler viser hvor viktig offensive politiske virkemidler er for å stimulere til å ta i bruk nye energi- og klimaløsninger. Dagens økonomiske insentiver, gjennom Innovasjon Norge og Enova, til byggprosjekter med høye ambisjoner og innovasjonsgrad, må styrkes. Støtte til solceller på yrkesbygg bør innføres for å stimulere til markedsgjennombrudd.
·Bruk av andre materialer og teknologi: Nye materialer og teknologi åpner for utforming av nye typer bygg. Vi må godta løsninger som bidrar til innovativ tenking og som ikke faller innenfor den konvensjonelle oppfatning av hva som er et tradisjonelt «norsk» bygg.
·Forenkling av regelverk: Reguleringsplaner må åpne for større variasjon i det arkitektoniske uttrykket. Nybygg som skal møte ambisiøse energikrav, vil nødvendigvis måtte utformes for å optimalisere potensialet for dette. Det vil innebære et formspråk eller en materialitet som utfordrer det vante.
·Få ny og forbedret plusskundeordning på plass: Det må ryddes opp i lover og forskrifter slik at det blir enkelt og rettighetsbasert å levere strøm til nettet, slik som høringsforslaget til ny plusskundeordning legger opp til. Imidlertid må plusskundeordningen også gi store bygg anledning til å bruke nettet vi allerede betaler for. Da blir det mer gunstig å utnytte energipotensialet også på større fasader og takflater, og dermed tilrettelegges det for flere energiambisiøse bygg og energiproduksjon uten naturinngrep.

Når det er mulig å planlegge, utforme og utføre bygg som produserer mer energi enn det vi bruker i vårt ekstremt varierte klima, er det mulig overalt. Vi ønsker å knytte til oss alle som vil være med på å løfte ambisjonene innenfor bærekraftige bygg, enten det er norske kommuner, utbyggere, politikere eller kompetansemiljøer. Vi har et potensial for å bli best på grønne bygg - og samtidig å gjøre norsk byggkompetanse til en internasjonal klimaløsning. La oss i fellesskap gripe denne muligheten mens den er her og sørge for at vi synliggjør den utover Norges grenser.