Det er i år rekordmange som har satt byggfaglinjen som førstevalg når det skal velge skole for høsten. Denne linjen har tradisjonelt hatt bra søkertall, men har også fulgt konjunkturene. Ved lavkonjunkturer, som innebærer færre oppdrag til bygg og anlegg, har søkertallene falt relativt kraftig. Dette har vi tidligere sett tydelige eksempler på. En kort periode var dette i prinsippet et åpent studium – det er det definitivt ikke nå. For femårig master har søkertallet gått opp fra 453 i 2014 til 478 i år, mens det for en toårig mastergrad har økt med 25 prosent, fra 167 til 209.
Hvert år tar de opp ca. 200 studenter til det femårige masterprogrammet og rundt 80 på det toårige programmet, og det er dermed mange som må stå på venteliste og mange som ikke vil komme inn. Slik bør det også være. Det skal være utfordrende å komme inn på denne linjen. Man kunne selvsagt ønske at flere kunne ta en slik utdanning, men det er et krevende utdanningsløp, som også stiller store krav til institusjonen. Det finnes naturligvis også andre studiesteder som utdanner ingeniører til bygg og anlegg, og vi regner med også disse opplever gode søkertall.
NTNU rapporterer at det er et spesielt behov innen det brennhete infrastrukturmarkedet.
Det er veldig gledelig at man innen realfagene ved norske studiesteder merker en oppgang i søkertallene. Til studier innen disse fagene er det over 11 prosent flere søkere enn i fjor. Det er en økning på 870 søkere siden 2012, det vil si drøyt 25 prosent i løpet av de siste tre årene. Dette er selvsagt godt nytt for en byggenæring som trenger mange dyktige ingeniører både nå og for årene fremover. Tidligere har vi også sett en økning innen søkningen til yrkesfaglinjene innen bygg og anlegg, så det er helt klart mange som ser for seg en god fremtid innen bygg og anlegg.