Illustrasjonsbilde av kunstverket som vant konkurransen om et minnesmerke for 22. juli. Vinneren er den svenske kunstneren Jonas Dahlberg. Etter planen skal materiale graves ut fra Sørbråten ved Utvika og på den maten skape et arr i landskapet til minne om 22. juli. Massene som graves ut skal brukes i et minnested i regjeringskvartalet i Oslo. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix

Minnesmerke ved Utøya kan bli forsinket

En ny rapport om mulige psykososiale konsekvenser for beboere i nærheten av det planlagte minnestedet etter 22. juli-angrepet kan føre til at hele minnestedet blir forsinket.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mottok onsdag kveld rapporten som departementet har bestilt fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

– Det betyr at det kan ta lengre tid å få reguleringsplanen på plass, noe som igjen kan påvirke tidspunktet for ferdigstillelse av minnestedet, sier Sanner.

– Angrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 er det mest tragiske som har hendt landet vårt i etterkrigstiden. Det skal vi ikke glemme. Etableringen av nasjonale minnesteder er viktig for at vi som nasjon skal ha et sted å sørge, savne og minnes de som gikk bort, understreker Jan Tore Sanner.

Ifølge Ringerikes Blad har bare tolv av de 29 husstandene med fastboende i nærheten av Sørbråten svart på en undersøkelse i forbindelse med rapporten.

– Det gjør at undersøkelsen ikke kan anses som representativ for populasjonen i lokalmiljøet, opplyser Per-Olov Michel og Per Hellevik, som har stått for rapporten.

«De intervjuede fikk hovedsakelig informasjon om det planlagte minnestedet gjennom massemedia, noe som gjorde det vanskelig aktivt å delta i beslutningsprosessen. Det kan ha bidratt til at de beskriver seg som overkjørte, ikke hørt av staten, og vurderer prosessen som udemokratisk», heter det i rapporten.