Bygget er tegnet av HRTB Arkitekter og er ført opp i totalentreprise. Sweco Norge har vært totalrådgiver.
Bygget inneholder cirka 15.000 kvm kontorlokaler og cirka 10.000 kvm parkeringsareal. Skanskas kontraktssum er på 380 millioner kroner eks. mva. Byggestart var i november 2012 og bygget stod ferdig i mars i år.

Mest landskap
– Kontorarealene består for det meste av landskap, en del cellekontorer og møterom, stillerom, et auditorium, kantine og lobby med resepsjon, forteller prosjektleder Kåre Reknes i Skanska Norge. Bygget er dimensjonert for cirka 800 kontorarbeidsplasser og i kantinen er det cirka 350 sitteplasser. Midt i bygget ligger det et stort atrium. Dette atriet har en stor glassfasade mot øst og et glasstak der rutene er plassert i en vinkel som minimerer varmeinnslipp. I parkeringsanlegget, som har asfaltdekke, er det plass til 300 biler.

Trekantet bygg
Bygget ligger på en cirka seks måls stor tomt på Kokstad. Grunnen består av fjell og det er sprengt ut 45.000 kubikkmeter faste masser.
Selve bygget har trekantet form. Sivilarkitekt Ingegerd Berntsson i HRTB Arkitekter forteller at byggets utstrekning følger tomtens triangulære form.
– Kontoretasjene er uttrykt som et lyst volum over en sokkel med mørke glassprofiler og fasadekledning. De langstrakte fasadene er brutt opp av store glassfelt og artikulert med sprang i fasadelivet for å skape relieffvirking og balanse mellom horisontale og vertikale elementer. Kontorarealene er organisert rundt et sentralt rom med glasstak og glassfasade mot Bybanen. Det har vært en utfordring å tilfredsstille dagslyskrav iht. BREEAM i de dype arealene og vi har jobbet tett med bygningsfysiker for optimal utforming av vinduer og glasstak, sier Berntsson. Bærende konstruksjon består av søyler og dragere av stål og hulldekker. Vegger i parkeringsanlegget er støpt med selvkomprimerende betong. Heis- og trappesjakter er plasstøpt.
Fasadene har 30 cm tykke, fullisolerte elementer av bindingsverk kledd med hvite komposittplater. Taket er flatt, isolert og tekket.
Det er fliser på gulv i inngangspartiet, parkett i kantine, atrium og noen møterom, tepper i kontorer, belegg i garderober og fliser i våtrom. I et trimrom er det sportsparkett. Bygget har systemhimlinger og kombinasjon av fleksible og plassbygde vegger. 

Avanserte styresystemer
Avdelingsleder Nils Endre Grønås i Skanska Tekniske Entreprise forteller at bygget er tilknyttet fjernvarmenettet til BKK, men har lokal kjøling der tradisjonelle kjølemaskiner er knyttet til tørrkjølere på tak.
– Det er også plassert tørrkjølere i garasjeanlegg som sammen med avkast fra ventilasjonsaggregater sørger for ventilert og oppvarmet garasjeanlegg. All oppvarming er basert på vann. Varmebehovet er teoretisk beregnet til 67 kWh per kvadratmeter per år. Det er etablert desentraliserte tekniske rom i hver etasje for å ivareta kravet om fleksibilitet. Bygget har avanserte styresystemer for lys, varme og kjøling basert på tilstedeværelse. På grunn av leietagers strenge krav til sikkerhet er flere av systemene
redundante både på kommunikasjon, energi og kjøling. Prosjektet har vært utfordrende og interessant der en svært kompetent leietager har vært aktiv og bidratt til at systemene i størst mulig grad er tilpasset leietagers behov, sier Grønås.

BREEAM very good
Bygget er sertifisert som BREEAM Very Good. Både sjakter, hulldekker og den selvkomprimerende betongen i parkeringsanlegget er i lavkarbonbetong.
Det er 30 cm isolasjon i veggene og i snitt 40 cm i taket. I veggene er det brukt isolasjonsmateriale laget av resirkulert glass. Vinduer og glassfasade har U-verdi på 0,7. Glassfasaden er i aluminium og vinduene har beslag av aluminium. Trykktesting viser en luftveksling per time på 0,35.
Bygget er prosjektert og ført opp etter Tek10. Oppvarming og kjøling skjer via ventilasjonsanlegg og er basert på fjernvarme. I lobbyen er det konvektorer i gulvet. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 105,4 kWh. Bygget er i energiklasse B. Ventilasjonsanleggene er balanserte og har effektiv varmegjenvinning.

Elementer av bindingsverk
Kåre Reknes sier at byggingen har gått bra.
– Den største utfordringen var å føre bygget opp som passivhus og valg av løsninger. Det var også viktig å planlegge et bygg som slipper inn nok dagslys uten å trekke inn varme som gir økt behov for kjøling. Vi tar med oss nyttige erfaringer fra å bygge BREEAM godkjente passivhus, sier Reknes.
Om et fremtidig behov for mer plass skulle melde seg, er det prosjektert for ytterligere to kontoretasjer på bygget.