Hva er i veien med Norsk Standard?

Per Morten Hoff i IKT Norge hevder 24. februar i Finansavisen at IKT-næringen bør bruke Difis SSA-avtaler i stedet for kontraktsstandarder utviklet i regi av Standard Norge. BNL mener det fremstår som pussig at han heller vil ha statens avtaler, enn kontraktstandarder fremforhandlet ved et konsensusbasert samspill mellom berørte parter, både innkjøpere, leverandører, brukere og myndigheter.

Jon Sandnes

Adm. dir. Byggenæringens Landsforening og styremedlem i Standard Norge

BNL mener Difi har en viktig oppgave å ivareta, og vi samarbeider godt på mange områder. Vi mener imidlertid at det er prinsipielt galt at en part skal utvikle standardavtaler.

Standard Norge har lang tradisjon i å utarbeide kontraktstandarder, utgitt som Norsk Standard. Siden 30-tallet har organisasjonen bistått byggenæringen med dette. Norsk Standard utarbeides i en grundig prosess med bred deltakelse fra alle interessenter, både private og offentlige. Det er standardiseringens egenart. Det er ikke av egeninteresse at Standard Norge utgir standarder. Organisasjonen gjør det fordi vi i markedet etterspør det.

Ingen standard vedtas før deltakerne i arbeidet er enige om innholdet. Konsensustanken er styrende. Det er det som gjør at byggenæringens kontraktstandarder har så bred anvendelse og legitimitet. Vi har ingen tro på at statens avtaler, utviklet av Difi, kan være like balanserte. Standardene representerer den største grad av enighet som kan oppnås mellom interessentene. Det er også derfor det vises til kontraktstandarder i forskrift om offentlige anskaffelser.

Tilbakemeldinger fra brukerne viser at kontraktstandardene fremmer et seriøst arbeidsliv, regulerer maktbalansen mellom innkjøper og leverandører, forhindrer konflikter og forenkler anskaffelsesprosessen. Da skjønner vi helt ikke hvorfor staten ved Difi skal bruke egenutviklete avtaler som kan oppfattes som partsavhengige. Det er også litt merkelig at IKT Norge ikke ønsker balanserte kontrakter som alle parter er omforent om.

I byggenæringen erfarer vi at bruk av kontraktstandarder, utviklet av Standard Norge, er en billig forsikring, ikke minst for mindre virksomheter som verken har tid, penger eller kompetanse til å ivareta sin behov og rettigheter overfor store myndighetsorganer eller private innkjøpere som ofte er opptatt av å presse pris. Det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke også skulle gjelde IKT-næringen.

BNL ønsker en utvikling med framforhandlede og balanserte kontraktstandarder på IKT-området i regi av Standard Norge hjertelig velkommen. Det vil bidra til å forsterke denne modellen for et effektivt samspill mellom næringsliv og myndigheter. Vi inviterer gjerne IKT-næringen til samarbeid om prinsippene for kontraktstandarder.